«Det oppleves som en direkte trussel mot dyrevelferden og levebrødet»

Kai Roger Moen fra Forradal forteller om opplevelse med elghund som jaget to ammekyr med nyfødte kalver.  Foto: Bjørn Fuldseth

Debatt

Svar til Jakob Haugens debattinnlegg «Håpløse tilstander i Mostadmark» av 16.11.20:

Det meldes om tilsvarende hendelser både i Forradal og andre tilsluttende lokalsamfunn, hvor losende elghunder har drevet «selvstendig» jakt på private eiendommer. Og dette til alle døgnets tider. Lokale jegere og grunneiere har flere eksempler på at løse elghunder har jaget husdyr, både på inn- og utmark, samt lokale jaktfelt som har fått ødelagt jaktdagen av at løshunder har jaget igjennom terrenget.


 

Personlig opplevde jeg at en elghund drev «jakt» på to ammekyr med to nyfødte kalver på innmarksbeite natta til 26.09 i år, dette pågikk i flere timer, før hunden fortsatte videre til andre nærliggende jaktmarker.

Jaktlaget benektet både kjennskap til hunden og ATV-kjøringen som foregikk på beitet på morgenkvisten. Men etter påtrykk fra underskrevne til utleier av jakta (Meraker Brug), kom det etter hvert en innrømmelse fra jaktlaget, hvor de var interessert i å betale for evt. fysiske skader hunden hadde påført husdyra.

Men du vet; dette handler ikke om økonomisk kompensasjon fra hundeeiere som «ønsker å ordne opp», Jakob. Det handler om at vi som driver med dyrehold legger ned en betydelig ressurs i det å ha god dyrevelferd, det oppleves derfor som en direkte trussel mot dyrevelferden og levebrødet når man blir utsatt for slike hendelser.

Ellers synes jeg det er synd at selve debatten går på kritikk og legitimiteten av jaktformen «løshundjakt», da jaktformen i seg selv er både uproblematisk og fin når gitte forutsetninger er på plass. Sånn sett støtter jeg både din og NJFF’s forsvarelse av selve jaktformen. Det er den lokale utøvelsen av jaktformen som jeg mener er kritikkverdig.


Å drive elgjakt med løshund krever at området man jakter på ligger til rette for dette, da spesielt med tanke på områdets geografiske beliggenhet og utforming/størrelse.

Å henvise til Brugets «61.072 dekar med sammenhengende skoger» høres greit ut isolert sett. Men utfordringene og konfrontasjonene oppstår på grunn av at det innimellom disse «skoger» ligger flere titalls private eiendommer og uavhengige jaktfelt som ikke ønsker å ha fremmede jegere og hunder på sine områder.

Jakt med løs hund er et unntak fra båndtvang bestemmelsene. For å drive lovlig utøvelse av slik jakt, må man ha grunneiers tillatelse, samt at jegeren må ha kontroll på hunden til enhver tid.

Sånn sett har ikke Meraker Brug et direkte ansvar ift. utøvelsen av selve jakta, dette er jegerens og til dels jaktleders ansvar. Utleier har derimot en opplysningsplikt og et tilretteleggingsansvar for at jakta skal kunne utøves på en forsvarlig måte. Annonserer man terreng for utøvelse av løshundjakt, har man også et ansvar for å legge til rette for denne jaktformen.

Det som i denne artikkelen beskrives som trusler og sjikane, kan like godt være frustrerte grunneieres måte å uttrykke ytterste konsekvens ved evt. gjentagelse.

Ingen ønsker å komme i situasjoner hvor man må påberope seg nødvergerett. Men ved gjentatte overtredelser og/eller trusler mot den enkelte grunneiers interesser og næringsgrunnlag, vil nødvergeretten kunne være siste utvei for å beskytte egne verdier.

Kai Roger Moen