«Naturvernforbundets demokratiske plikt å forsvare rovdyra»

Naturvernforbundet reagerer på det de mener er udokumenterte påstander fra rovviltnemda om påståtte faktafeil.  Foto: Kjartan Trana

Debatt

Stortinget har vedtatt at rovdyra skal forvaltes på en bærekraftig og økologisk måte. Derfor engasjerer Naturvernforbundet seg med kunnskapsbaserte innspill fordi vi ønsker at disse vedtatte forutsetningene skal være en del av rovdyrforvaltningen.

Rovdyra har økologiske funksjoner i naturen. De er en del av det biologiske mangfoldet og de er utryddingstruede arter. Det er vår plikt som en demokratisk organisasjon å stå opp for naturen og artsmangfoldet, inkludert rovdyrene.


 

Det er feil å påstå at «Naturvernforbundets «holdning» i rovviltpolitikken vil sørge for nedleggelser av beitenæringene». Påstanden tilhører Furunes (leder i rovviltnemnd 6) samt Alstad (tidligere leder) i et svar på innlegg om gaupeforvaltning opprinnelig publisert i Bladet 9/2. Vårt innlegg tok for seg gaupa som sterkt truet art i Norge, forvaltningen av denne og årsaker til at man (med unntak av siste registrering i 2020) har vært under nasjonalt ønsket bestandsmål de siste 8 år.

Naturvernforbundet har vært sterkt bekymret fordi gaupebestanden i årevis har ligget langt under det nasjonale bestandsmålet. Vi har rettet kritikk mot at kvotene generelt synes for høye i en del tilfeller. Høy avskyting i noen regioner bidrar til at regioner som ligger under målet ikke får påfyll av gauper fordi «overskuddet» skytes. Vi har også etterlyst en mer helhetlig og økologisk tilnærming i rovdyrforvaltningen slik at man unngår at hver enkelt nemnd kun fokuserer på egne regionale målsetninger. Dessuten er det helt feil av Furunes og Alstad å påstå at Naturvernforbundet har sagt at nemnda ønsker å utrydde gaupa. Det har vi aldri sagt! Men det må jo være et tankekors for nemnda at overordna miljømyndighetene har overprøvd og endret nemnda i region 6 sine vedtak på gaupekvota i 10 av de 12 siste årene.

Furunes og Alstad ilegger Naturvernforbundet også andre påstander som vi verken står for eller har sagt noe om. Vi kan heller ikke se at de påståtte faktafeil vi beskyldes for hverken framsettes eller tilbakevises på noen som helst måte. Vi er derimot overrasket over at representanter for naturforvaltningen i Norge hisser seg så voldsomt opp over Naturvernforbundets engasjement for naturbevaring. Vi har aldri tidligere opplevd at naturforvaltningen beskylder oss for påstander og faktafeil uten dokumentasjon. Det er også svært overraskende at naturforvaltningen anser at faglig kritikk fra en frivillig organisasjon setter «spørsmål ved hele det konstitusjonelle styresettet vårt».


 

Påstanden om at Naturvernforbundets holdning i rovviltpolitikken vil sørge for nedleggelser av beitenæringene, er synsing og faller på egen urimelighet. Naturvernforbundet har alltid stått på både beitenæringa og naturens/rovdyrenes side. Men vi har hele tiden jobbet for at det må være både bedre plass og bedre vilkår for rovdyrene enn hva tilfellet er i dag, hvor de alle er sterkt eller kritisk truet i Norge. Gaupe er sterkt truet (EN, Artsdatabanken 2015) som sier følgende om rødlistekategoriene. «Arter vurdert til de tre kategoriene kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) eller sårbar (VU) omtales som truete arter, og disse artene har høy til ekstremt høy risiko for å dø ut fra Norge hvis de rådende forholdene vedvarer.»

Det er antall reproduserende individ som har avgjort kategorien. Gaupe er en truet art i Norge og den har risiko for å dø ut fra Norge, Også Stortinget har lagt vekt på dette kunnskapsgrunnlaget i sine to rovviltforlik (2004 og 2011).

Artsdatabanken uttaler seg også om hva som skal til for å få bedring i bestanden: «Ettersom jakt utføres på bestanden i Norge, burde en minskning i kvotestørrelsen kunne føre til en ytterligere bestandsøkning, hvilket ville være positiv for artens klassifisering i fremtiden.»

Ynglemålet fastsatt for gaupe er politisk vedtatt. Selv når gaupa blir forvaltet på bestandsmål, er altså gaupa utryddingstruet i Norge. Det er et faktum som vi i likhet med Stortinget, miljømyndighetene, rovviltnemndene og forskningen må forholde seg til. For Naturvernforbundet er det faglig riktig og helt legitimt å arbeide for høyere bestandsmål i tråd med biologisk kunnskap og naturmangfoldlovens § 5 som sier at «Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder». Dette er like legitimt som at Senterpartiet arbeider for å endre bestandsmålene for alle fire rovdyrartene.

Forskning viser at rovviltnemndene som forvaltningsorgan har økt konfliktnivået. I 2016 utførte NINA en evaluering av regional rovviltforvaltning hvor man konkluderte med at opprettelsen av rovviltsoner og rovviltnemnder i liten grad har fungert som ønsket. Forskerne konkluderer bl.a med at det allmennpolitiske skjønn som rovviltnemndene skal utøve, påvirkes i sterk grad av nemndas sammensetning. Til tross for at de har et begrenset mandat, tøyer enkelte dette mandatet og går i en retning som er preget av deres bakgrunn både politisk og i favør av beitenæringen. Mange av nemndenes medlemmer definerer seg som næringas ombud og legger sin forvalterrolle til side. De agerer politisk i presse og framstår kritiske ift sentrale myndigheter. Enkelte nemnder utfordrer både forskrifter samt det regelverk de plikter å forholde seg til. De agerer i liten grad som det nøytrale forvaltningsorgan de har mandat til.

Som en bredt forankret, demokratisk basert organisasjon deltar Naturvernforbundet i rovdyrdebatten med kunnskapsbaserte innspill og aktiv deltakelse på linje med andre interessegrupper. Vi finner det oppsiktsvekkende at forvaltningen forsøker å stigmatisere oss ved feilaktig å tillegge oss påstander og holdninger vi ikke har samt beskylde oss for feil uten dokumentasjon. Vi opplever dette som et ensidig angrep på naturverninteressene. Samtidig er nemnda ofte sammen med beitenæring og andre rovdyrkritiske interesser i sterk opposisjon til øverste miljøforvaltningsnivå. Dette er i seg selv en dokumentasjon på den slagsiden nemnda utøver - full enighet med beitenæring og sterk kritikk av miljøforvaltningen og naturverninteresser. Dette misforholdet i «nøytral» forvaltningutøvelse er det etter hvert svært mange som registrerer. 


Naturvernforbundet i Trøndelag

Alette Sandvik og Hege Loholt