«Gratis fôr til produksjon av mat velges bort til fordel for rovvilt»

Oddvar Vigdenes mener rovviltforliket har gått ut på dato.  Foto: Foto: NTB Scanpix

Debatt

Tidligere leder av Norsk Sau og Geit  – Tone Våg – har en tankevekkende artikkel i flere norske medier.

Det såkalte rovviltforliket ble vedtatt i Stortinget i 2011. Forliket har ikke ført til ro omkring forvaltningen av rovvilt. Nå legges det opp til enda mer bråk: Områder der en kan fastslå at det finnes binner skal prioriteres for bjørn selv om området er definert som beiteområde forbeholdt beitedyr. Med Venstre og Rotevatn i spissen går en nå langt i å tøye de retningslinjer som ligger i rovviltforliket og der en virkelig må spørre om dette er i tråd med de intensjoner som ligger i vedtaket i 2011.


 

For landbruket som næring representerer den nye praksisen av forvaltningen at en ikke styrker forutsigbarheten for matprodusentene men gi økt usikkerhet når beitesesongen nå nærmer seg. Konsekvensene blir at beitenæringen svekkes ytterligere og der flere ser seg tjent med å avvikle. Gratis fôr til produksjon av mat velges bort til fordel for rovvilt. I tillegg spiser rovdyrene av det matfatet som ligger i friskt kjøtt fra et stort volum av vilt i vår natur. I stedet for å styrke vår selvforsyning av mat framfor å importere den, blir det viktigere å bruke ressursen til å mate rovdyra. I global sammenheng blir dette enda mer forkastelig.

For reindrifta er utfordringene minst like store. Sametingsråd Hans Ole Eira (Sp) skriver at: «Rovviltpolitikken som føres i dag er i ferd med å frata livsgrunnlaget for de samiske beitenæringene. Store rovdyrtap fører til økonomiske og psykiske belastninger for reineiere og sauebønder.» Nå frykter næringen for store tap når reinkalvinga starter.

Saken fortsetter under bildet.

Oddvar Vigdenes mener myndighetene prioriterer å mate rovdyrene fremfor å styrke selvforsyningen av mat i Norge.  Foto: Arkiv

 

Midt oppe i dette presterer Naturvernforbundet å ville styrke bjørnens tilstedeværelse i midt-norsk natur fordi det er så viktig med mangfoldet og er overordnet mange andre samfunnshensyn. Naturvernforbundet går i sporene til Rotevatn og ønsker langt på vei den samme mobile løsningen for bjørn: Der bjørnene til enhver tid befinner seg skal defineres som bjørneområde og matprodusentene presses ut.


 

Kostnadene til norsk rovviltforvaltning er enorme. En eneste ulv som Rotevatn valgte å flytte i all hemmelighet kostet samfunnet mellom 500.000 og 1 mill – et godt eksempel på den galskapen som rår i departementale organer. Det vi får igjen for disse pengene er økt uro for gårdbrukere som aktivt bruker utmarka, mindre matproduksjon, mer langreist mat, lemlestede dyr som lider en grusom død når rovviltet skal fortære byttet sitt – og utrygghet og redsel for dem som bruker naturen aktivt som rekreasjon.

Planene om mobile binneområder bekrefter at soneinndelingen – der rovvilt og husdyr har egne områder – har spilt falitt. Rovviltet går selvsagt til de områdene der de finner mat.

I Oslogryta ble det full krise da en enslig rev forvillet seg til sentrum. Alvorlige gryteboere minnet oss på at dyret både kunne være farlig og en potensiell smittespreder av sykdommer. Siden Norges tettest befolkede område uttrykker stor sympati for våre rovdyr, burde vi kanskje foreta en fordeling av rovviltet i forhold til folketall. Da ville Oslomarka få en god del av det rovviltet som er svært belastende for distriktsnorge, samtidig som grytebeboerne fikk anledning til å oppleve de dyrene de ifølge statistikken er så glad i.


 

Rovviltforliket som nå er 10 år gammelt er vel ikke hugget i stein. Dette bør bli en viktig valgkampsak der partiene må svare for sine standpunkter eller mangel på slike – der den enkleste løsningen er å trekke dyna over hodet. Hvem tar denne utfordringen opp mot politikerne i månedene før valget?


Oddvar Vigdenes

Hegra