«Statens tilbud til bøndene – ikke til å tro»

Oddvar Vigdenes mener det er en mishandling av landbruksnæringa i det tilbudet regjeringen legger fram i årets jordbruksoppgjør.  Foto: Arkiv

Debatt

Noen kaller det «vårens vakreste eventyr» - andre ser og opplever det som en  årlig programmert erklært avstand mellom beskrivelse og virkelighet av landbruket når Statens tilbud skal begrunnes og forsvares.

Ingen regjering de siste tiårene kan skryte på seg å  ha fremmet et jordbruksoppgjør som har pekt framover for en hardt presset næring – avgangen er en av indikatorene på om en har lyktes; hver 3. melkeprodusent har forsvunnet i løpet av 10 år. Det ser ut til at det er opplest og vedtatt og en villet politikk - at dem som skaffer oss nasjonens viktigste produkt skal slite økonomisk, forsvinne som matprodusenter – og til sist ende opp som minstepensjonister.


 

Sylvi Listhaug bidro sterkt til at landbrukspolitikken ble lagt om fra 2014 der den mørkeblå regjeringa la opp til at stordrift skulle bli mer lønnsomt. Driftsgranskningene viser at lønnsomheten pr dyr økte betydelig for større bruk i åra etter 2013.  Og når den samlede potten til landbruket ble omfordelt uten at ramma økte – ja så måtte det ramme andre. Det er disse andre som fortsatt er i flertall i landet;  de små og mellomstore bruka som vi finner spredd over hele landet.

Det er en mishandling av næringa i det tilbudet som regjeringa og landbruksstatsråden tilbyr:  I overkant av 950 mill. kr og der en totalt overser bøndenes krav om en begynnende investeringspott for å kunne etterleve løsdriftskravet som trer i kraft fra 2034. De neste 15 åra vil være spesielt krevende, og uten omfattende investeringstilskudd,  vil det bety at små og middelstore bruk vil avvikle. Statsråden har tydeligvis ikke fått med seg denne utfordringen i sitt tilbud til bøndene. Staten bør gå inn med halvparten av de beregningene som foreligger om investeringsbehovet for å kunne innfri løsdriftskravet. Dette er midler som må bevilges over statsbudsjettet og utenom de årlige jordbruksoppgjørene. Dette er  statlige grunnlagsinvesteringer som skal bidra til matsikkerhet for egen befolkning.

Ca 65% (2,9%) av Statens tilbud forutsetter at 3 bønder avvikler drifta hver dag. Dette framstår da som en effektivisering. Da blir det færre å dele potten på.

Effektiviseringen er forutsatt å være dobbelt så høy som snitt i de 10 forutgående åra og forteller i seg selv  at her forsøker statsråden seg  på direkte lureri for at tilbudet på 4,5% skal virke høyt mot andre samfunnsgrupper.


 

Jeg velger derfor å hevde at: Bøndene sakter mest sannsynlig akterut både ved landbruksstatsrådens prosentregning og kronetillegg i forhold til såkalte sammenlignbare grupper.

På et eller annet stadium er nok nok. Blant bøndene ser det ut til at dette stadiet er nådd. Stortinget må løfte tilbudet opp til bøndenes krav. Nå får vi i det minste synliggjort hva de enkelte partiene står for og om de ønsker en sterk norsk matproduksjon inn i framtida.

Alternativet er at flere matprodusenter gir opp og gjør landet enda mer avhengig av utlandet gjennom  økt matimport.