Før påske ble jeg innkalt til en planlagt kneoperasjon ved Levanger sykehus. Før operasjonen ble jeg innkalt til en infodag, der jeg fikk info om det som skulle skje, og med muligheter til å komme med mine spørsmål. En fin dag.

På operasjonsdagen ble jeg hentet heime av Pasientreiser på tidligmorgenen, og turen innover gikk smertefritt.

Fant så fram dit jeg skulle, og så gikk det slag i slag. Trivelige mennesker overalt, følte meg svært ivaretatt, hele tiden var det noen ved siden min som passet på at jeg hadde det bra, og ga meg all den medisin jeg hadde bruk for.

Operasjonen gikk greit, og jeg ble trillet inn på overvåkningen, og der var det sannelig også noen som passet på at jeg hadde det bra.

Mot kvelden tok vi turen tilbake til tildelt rom, og der var det også noen «engler i hvitt» som hele tiden fulgte meg opp; « hvordan har du det, er det noe du mangler, bare ring på om du trenger hjelp til noe, om du trenger mer medisin, skal jeg komme med friskt vann til deg, og hva vil du ha til kveldsmat» for å nevne noe.

Det eneste de syntes var rart var at jeg til kveldsmat ønsket knekkebrød med kun agurk på. Og sånn gikk no dagene. Hele døgnet var «englene i hvitt» innom, og gjorde jobben sin.

Det som forundret meg hele tiden var at jeg ikke merket at de hadde det travelt; det vet jeg de hadde, men når de var inne hos meg var hele tiden jeg i fokus. Etter hvert fikk jeg også besøk av fysio, som kunne jobben sin de også..

Til slutt kom heimreisedagen. Jeg fikk med en pose med tildelt medisin, og en blid «engel» trillet med ut og takket for laget. Så bars det heim, med Pasientreiser.

Jeg hadde ikke vært heime lenge før jeg fikk besøk av ei blid representant fra heimesykepleien i Hegra, som sjekket hvordan det sto til, og vi ble enige om dagene framover.

Sett fra mitt ståsted så går det sannelig an å bo i Trøndelag, og Kongeriket for øvrig!

Takk til alle som på hver sin måte har gjort denne tida til noe fint.

Elin Helene Friheim

Takknemlig pasient