Jeg tenker at alvoret i den økonomiske situasjonen i Stjørdal kommune holder på å synke inn over våre politikere, nå tre måneder etter valget under arbeidet med kommunebudsjettet og økonomiplan.
Er det slik med holdbarheten på politiske løfter, som med holdbarheten på matvarer, at den ikke er så veldig lang?
I satireserien «Makta» som nettopp har gått på TV, er det ifølge serien en satire som bygget på en lett blanding av «sannhet, løgn og dårlig hukommelse» vil også den gjelde valgløfter, kanskje blir dette resultatet av budsjettløsningen de kommende årene i kommunen vår?
For noen tiår tilbake hadde Stjørdal en plass opp i Gata som de kalte for Pænglaushjørnet, her var det arbeidslause og pengelause folk hadde sitt tilholdssted.
Vi får håpe at verken kommunedirektøren eller ordføreren blir å se der framover, selv om situasjonen i kommunens økonomiske prioriteringer kanskje tilsier det, skal en tro hva media skriver.
Av Norges 356 kommuner er det 322 som har eiendomsskatt, av de er det 248 kommuner som har eiendomsskatt på næringsbygg, boliger og fritidsboliger.
Stjørdal er den eneste kommunen i Trøndelag som ikke har eiendomsskatt, de borgerlige partiene også noen partier på venstresiden skal være garantisten for at Stjørdal har penger til alle gode kommunale tjenester og skal greide seg uten eiendomsskatten, også uten kutt i velferden i de kommende årene.
Politikerne har som vi kjenner til ansvaret få å budsjettet til å gå i hop, uten å sende regningen til vanlige folk i form av økte skatter og avgifter. Det følger alltid med konsekvenser med slike sparevedtak. Disse konsekvensene lar seg som regel regnes ut i penger. I harde budsjettdrøftinger kan det lett bli for lite fokus på konsekvensene, men mest på pengene. Skulle politikerne ombestemme seg å innføre eiendomsskatt, er jeg ganske sikker på at mange av velgere vil vise dem sin mening ved hjelp av en fingerbevegelse.
Eiendomsskatten er også en usosial beskatning som rammer blindt om du er rik eller fattig. Når kommunen krever inn eiendomsskatten tar de ikke hensyn til hvor stor inntekt du har, det betyr at du får den samme summen på regningen fra kommunen uansett hvor stor betalingsevne du har. Dette rammer familier som allerede sliter med økende renter og prisøkninger på strøm, drivstoff og mat. Pensjonister, lavinntektsfamilier og aleneboende vil rammes hardere enn andre.
En ting er sikkert; avisene får nok å skrive om framover.