Har du lagt merke til det? Naturen rundt oss forsvinner litt etter litt. Det er ofte så små forskjeller fra år til år at det er lett å overse. Nå har NRK avdekket 44 000 små og store naturinngrep fra 2017 til 2022. De aller fleste er lovlig vedtatt av kommunene, men var de styrende politikerne egentlig informert om konsekvensene?

Var de egentlig klar over hvor mye natur som faktisk forsvinner i en 5 års periode?

Nå er det så ille at også klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen innrømmer at noe må gjøres, men som vanlig mente ministeren at det trengtes lange utredninger før handling. Men vi mangler faktisk ikke kunnskap for å beskytte naturen. Det vi mangler er politisk vilje og politisk mot til å si nei til inngrepene. Det finnes kommuner i Norge som har funnet løsninger i møte med naturtapet. I Nordre Follo kommune i Akershus har MDG fått gjennomslag for å stoppe tapet av natur. Det er fullt mulig å ta grep innenfor dagens lovverk.

Det er på tide at også Malvik kommune tar grep for å bevare naturen vi har igjen. Vi må begynne å behandle naturen på samme ansvarlige måte som vi behandler budsjett og økonomi. Naturen er faktisk kapitalgrunnlaget i økonomien vår. Ordførere og kommunedirektører i hele landet bruker masse tid på å lage gode budsjetter, mens nedbygging av natur gjøres over natta. Det er uansvarlig.

Alle positive endringer starter gjerne i det små, lokalt i kommunene. Det nye flertallet i Malvik kommune bestående av Høyre, Frp, MDG, Pensjonistpartiet og INP har blitt enige om en politisk plattform å styre politikken etter. Her er det innarbeidet noen viktige prinsipper for bevaring av natur og miljø, som ønsket om å utarbeide en plan for naturmangfoldet for bærekraftig arealbruk, inkludert prinsippet om arealnøytralitet i ny arealplan. Denne skal rulleres tidlig i inneværende fireårsperiode og fremme en helhetlig utvikling av Malvik kommune, som verner om de mange verdifulle natur- rekreasjons- og friluftsområdene, og sikrer artsmangfoldet.

Byggeprosjektet Solstad boligfelt ved Nygården i Hommelvik er planlagt innenfor et statlig sikret område og i 100-metersbeltet i strandsonen. Det er utført en konsekvensutredning for prosjektet, men den synes ikke å ta opp i seg hvilken sammenheng byggeprosjektet befinner seg i og gjør vurderingen i hovedsak innenfor plangrensen. Prosjektet medfører fjerning av en skogteig mellom Malvikvegen og Holmenkollvegen. Denne teigen er relativt sett ikke så stor, men ser ut til å være del av en viktig korridor fra strandsonen via boligområdet og til skogen lenger opp. En rekke av boligblokker på Solstad vil kunne skape en mur som stenger enda en del av den verdifulle strandsonen fra den bakenforliggende naturen. Tall fra Sabima.no viser at kommunen kun har ca. 35% urørt strandsone igjen, og selv om det allerede er bygget en vei gjennom området, Holmenkollvegen, vil en ytterligere utbygging av over 100 boenheter og blokker i området gi et enda større press på de viktige artene som lever sitt liv i overgangen mellom hav og land.

Et søk på artsobservasjoner.no viser overraskende få observasjoner i dette og omkringliggende område, blant annet kun én planteobservasjon. Dette tyder på at det ikke er gjort en særlig grundig kartlegging av planområdet, og at de reelle konsekvensene for lokal natur dermed er forholdsvis ukjente. Det peker også i retning av at konsekvensensutredningens vurdering av naturmangfoldet i planområdet er gjort på ganske tynt grunnlag.

Fjerning av skogteigen medfører et utslipp av omtrent 180 tonn CO2e, og vi mister et opptak på omtrent 35 tonn CO2e i en 20-årsperiode. Dette er tall hentet fra konsekvensutredningen, men de nevnes bare i forbifarten i teksten. Videre synes konsekvensutredningen å først og fremst vektlegge effektene for mennesker, blant annet at området ikke er attraktivt for friluftsliv, foran effektene for flora og fauna. Det kan også synes som at en manglende utvikling av det planlagte Nygården friområde uten en utbygging vektes negativt. Begge deler mener MDG i Malvik er til fordel for naturen, da vi nå vet at ubebygde områder er et gode for naturmangfoldet. Vi trenger derfor færre tilrettelagte planområder og flere områder til naturlig inngrepsfrie utvikling.

Utbyggingen av Solstad boligfelt alene er muligens av en slik beskaffenhet at det kan vurderes som positivt med flere innbyggere og større skatteinngang, men her er vi ved kjernen: Kommunene vurderer nye byggeprosjekter enkeltvis, innenfor en vedtatt arealplan som ikke har tatt opp i seg ny kunnskap om konsekvenser for natur og miljø. Dermed taper naturen gang etter gang når prosjekter kun vurderes etter økonomiske kriterier.

Har det noe å si at vi tar litt natur til før vi bremser opp? Er det ikke en fordel for kommunen at vi bygger ned natur, for flere innbyggere og mer næring? Bør vi ikke utnytte muligheten nå før sentrale myndigheter legger begrensninger? Vel, for MDG i Malvik er slike argumenter i samme kategori som argumentet om at det er viktig å fortsette å pumpe og selge olje og gass alt vi klarer mens det ennå er tid. I lys av fremtidige hensyn faller argumentene på sin egen urimelighet.

Vi er på overtid når det kommer til å ta vare på den naturen vi har igjen, og nye byggeprosjekter må vurderes i lys av dette. MDG i Malvik ønsker derfor å sette alle prosjekter som utfordrer 100-metersbeltet og krever nedbygging av til nå ubebygd natur på vent til rullering av arealplanen er gjennomført. Det må innføres en helt ny og mer sammenhengende måte å tenke arealbruk på når det kommer til hvor og hvordan vi skal bo og hvor og hvordan næring skal utøves. Arealet må utnyttes mye mer effektivt, og all ny utvikling må først skje der vi allerede har gjort uopprettelige inngrep, også i Malvik kommune. Dette er en overgang som muligens kan være litt smertefull på kort sikt, og som tvinger oss til å bruke krefter på å finne bedre og mer kreative løsninger. Vi mener likevel det er helt nødvendig for å unngå mye større smerter på lengre sikt.

På bakgrunn av dette ønsker Miljøpartiet De Grønne i Malvik å utsette byggeprosjektet Solstad boligfelt til rulleringen av ny arealplan i Malvik kommune er på plass.

Irén Aina Bastholm, gruppeleder og medlem av formannskapet for MDG i Malvik og Frank Runar Gansmo, nestleder i Utvalg for Areal og Samfunn for MDG i Malvik.