Akkurat i disse dager er det mange partier som overbyr hverandre når det gjelder nettopp eldreomsorg, ikke bare i Stjørdal, men over det ganske land. Det kan se ut som denne interessen blir større dess nærmere man kommer valgdagen, og da spesielt når det gjelder kommunevalg.

I media leser jeg at mange trekker frem eldreomsorgen som en fanesak, og det er vel ingen hemmelighet at jeg også har et hjerte som banker litt mer enn andres når det gjelder nettopp eldreomsorg. Og det er et tema som jeg og flere med meg i FrP er genuint opptatt av.

Så er det slik at i Norge er vi så heldige å ha en forskrift om nettopp verdig eldreomsorg, verdighetsgarantien.

Vi har en egen forskrift som skal garantere en verdig eldreomsorg. Formålet til denne garantien er nettopp å sikre at eldreomsorgen tilrettelegges på en slik måte at din og min alderdom blir verdig, trygg, og meningsfull. Den sier også at tjenestetilbudet skal innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel.

Men, får vi det til slik forskriften sier vi skal? Ikke alltid, og ikke nok, er min påstand. I Stjørdal er det fantastisk flinke og dyktige folk som jobber i eldreomsorgen, slik det er i alle etater og enheter i kommunen vår. Det betyr ikke at vi ikke kan bli bedre, og jeg vil gjerne adressere en aldri så liten elefant i rommet, som jeg synes kan få komme litt fram i lyset etter hvert, og da tenker jeg på språkkrav i helsesektoren.

På Helsedirektoratet sine nettsider kan vi lese følgende:

Alle som ansettes i norsk helsevesen bør kunne dokumentere norsk på B2-nivå, både skriftlig og muntlig. Fastsettelse av språkkrav på B2-nivå er hjemlet i forskrift om tilleggskrav for helsepersonell med utdanning utenfor EØS-området. Tilsvarende krav bør stilles også for helsepersonell som ikke omfattes av tilleggskravforskriften. Helsepersonell som kan dokumentere norsk på B2-nivå skal kunne uttrykke seg tydelig og gjøre seg forstått. De skal også kunne snakke med pasienter og kollegaer på en måte som ivaretar pasientsikkerheten.

Språkkrav bør gjelde for alt helsepersonell og arbeidsgiveren har også anledning til å stille strengere språkkrav enn B2-nivå. Det er særlig viktig at helsepersonell uttrykker seg klart, tydelig og forståelig i kontakt med utsatte grupper, for eksempel pasienter med dårlig hørsel eller kognitiv svikt.

Definisjonen på en god og verdig eldreomsorg kan være ulik, alt etter hvem du spør, men jeg tror alle kan være enige om at verdighet i eldreomsorgen blant annet handler om å gi eldre en omsorgsfull, respektfull og individuelt tilpasset behandling, som tar hensyn til behov, ønsker og verdighet som enkeltindivider. Dette gjelder også det å kunne forstå hva som blir sagt, og kunne kommunisere og ha en god og trygg dialog med de du har rundt deg av ansatte. Er brukeren utrygg på hva som formidles, eller ikke forstår, så kan det være en kilde til frustrasjon og irritasjon, noe som kan påvirke brukerne i stor grad.

Å snakke et språk som eldre med dårlig språk og kognitiv svikt forstår, er med på å gi brukeren en meningsfull opplevelse, og en trygghet i en hverdag som kan være utfordrende nok når du er gammel, syk, og i en fase av livet hvor du nettopp trenger faste rammer, trygghet og forutsigbarhet, og språket er noe av det viktigste vi har, nettopp for å gjøre oss forstått, og kunne være en del av ett fellesskap.

Framover vil vi få flere brukere som er fremmedspråklige, vi har, og vil også få flere dyktige fremmedspråklige ansatte, men nettopp da er det viktig å kunne gjøre seg forstått, og ha god kommunikasjon med både kolleger og brukere, slik at alle får en trygg og forutsigbar hverdag.

I sum handler språkutfordringer i helsesektoren om å finne en god balanse mellom å tilby tilgjengelige og trygge helsetjenester samtidig som man respekterer mangfoldet og de individuelle rettighetene til både pasienter og helsepersonell.

Så enkelt, og så vanskelig?

Nelly Anita Lian

Gruppeleder Stjørdal FrP

Tilkallingsvikar, Halsen Sykehjem