De siste månedene har Stjørdal og Trøndelags kulturjournalistikk stått i fyr, med særlig ett ord som gjentas gang på gang: kutt. Etter en lang og hard kamp om å bevare musikklinja, danselinja, og F-BIE ved Ole Vig, er det nesten ironisk at Stjørdal kommune nå selv kommer med et forslag om å fjerne 174 plasser ved kulturskolen vår.

Da fylkeskommunen foreslo å legge ned over halvparten av musikklinjene, var det store krefter som mobiliserte fra hele landet. Operasjefen i Oslo, instituttledere ved sju av landets universiteter, lærere, musikere, sceneteknikere - absolutt alle som har hatt noe med kulturen vår å gjøre. Mange av disse poengterte hvordan de aldri ville ha vært der uten musikklinja. Jeg kan love deg at enda flere aldri ville ha gått på musikklinja uten en kulturskole å gå til.

Stjørdal kommune påpekte selv i denne saken hvordan kulturopplæringa i musikk skaper et «levedyktig kulturliv blant ungdom», hvordan «gode lokale [kultur]tilbud» er viktig for sysselsetting, at ungdom uten et reelt tilbud vil kunne havne utenfor samfunnet, og brukte til og med «rekruttering til kulturskole» som et argument for hvorfor vi måtte beholde musikklinja. Det oppleves ganske spesielt at kommunen like etter foreslår en struping av akkurat dette - kulturopplæringa vår. Ved å vedta dette, kommer Stjørdal kommune til å si at de mener at barn og unges drømmer i realiteten er irrelevante hvis vi kan spare tre årsverk.

Dette kommer også til å ha store ringvirkninger for den generelle opplæringa i skolen. Nå nylig mottok Norges Musikkorpsforbund Mensa-prisen fordi barn og ungdom som lærer musikk får helt unike koblinger av hjerneceller, som kan øke barns IQ med hele sju poeng. Musikkopplæringa trener hjernen i kompliserte kognitive oppgaver som enkelt overføres til andre fagfelt. Er det dette vi ønsker å kutte i etter årets PISA-resultater?

Musikken hjelper oss og med å bli mer empatiske. Den samler oss i en tid hvor stadig flere ønsker å splitte oss inn i grupper av «oss» og «dem». Den gjør oss mer villige til å hjelpe andre, gjør oss mindre stressa, og gir oss et felles språk for å snakke med hverandre uansett hvem vi er. Kulturskolen og korpsene som rammes er enarenaen hvor alle alltid deltar, uten å noen gang må sitte på innbytterbenken. Denne arenaen trenger barna i Stjørdal.

Man kan og spørre seg hva kommunen virkelig verdsetter. Uten kulturskolen vil vi ikke ha noen igjen til å dirigere demenskor, drive Kimen, delta i MGP, fylle storsalen og Søndre Kulturhjørne, spille julekonserter i kirkene, dirigere Korintern, arrangere Hell-bluesen, skrive filmmusikk, sette opp Yggdrasil i Storvika og Eventyrstien i Monsberga, fylle opp topplistene våre på Spotify, gå i 17.-mai tog, spille konserter på bosenter, og underholde barnehagebarna våre. Har vi ikke råd til dette, er vi fattigere på noe mye viktigere enn penger.

Kultur er det som bygger identiteten til enkeltmennesker og nasjoner, og det som binder samfunnet vårt sammen. Musikken utgjør en mye større del av denne kulturen en hva vi som mennesker er i stand til å forstå.

Jeg håper så inderlig at kommunepolitikerne er enig i dette. Kulturskolen må bestå.

Runar Chang Nordgård

Musikkelev og tidligere kulturskoleelev