Våren 2022 skulle bli starten på mye usikkerhet og uforutsigbarhet ved Halsen sykeheim, nok en gang. Den øverste ledelsen kom med ambisiøse planer om å flytte sykehjemmet til Fosslia omsorgssenter. Dette ville føre til en oppdeling av sykehjemmet i flere bygninger, noe som vekket bekymring blant personalet. Den nødvendige samarbeidsstrukturen for å håndtere pasientenes pleiebehov, som involverer teamarbeid, ble utfordret ved at vi skulle fordeles på flere bygg.
Månedene gikk, og plutselig endret situasjonen seg igjen. Kun halvparten av sykehjemmet skulle flyttes, en beslutning som forsterket uroen og uforutsigbarheten blant ansatte, så vel som hos pasienter og pårørende.
Samtidig som denne omorganiseringsprosessen pågikk, ble enhetsleder sykemeldt. En midlertidig leder uten ledererfaring ble konstituert for hele 2023. Denne perioden var også preget av sykepleiere som sluttet, enten grunnet pensjon eller andre årsaker. Prosessen førte til stor belastning for sykepleiere, flere valgte å slutte for å jobbe i en nabokommune som også tilbyr høyere lønn.
Før sommeren 2023 endret situasjonen seg på nytt, nå skulle sykehjemmet kun flytte avlastningsenheten til Fosslia omsorgssenter. Dette førte til at seks pasientrom ble lagt ned ved Halsen sykehjem og åtte plasser ble opprettet i ny avdeling ved Fosslia omsorgssenter. Det ble vedtatt fra ledelsen at bemanningen skulle tas fra grunnbemanningen ved Halsen sykeheim, selv om sykehjemmet har ubesatte stillinger. Tillitsvalgte og verneombud uttrykte stor bekymring for ansattes arbeidssituasjon i flere møter med ledelsen. Tillitsvalgte og verneombud påpekte at det ble flyttet for mye kompetanse til den nye enheten på Fosslia omsorgssenter, særlig med tanke på at sykeheimen fortsatt hadde ubesatte stillinger.
Høsten 2023 førte derfor med seg store utfordringer for Halsen sykehjem. Dette knyttet til både underbemanning, slitne ansatte blant annet på grunn av det økte ansvaret siden det ble færre med faglig kompetanse. Stillingene som var utlyst, ble fortsatt ikke bemannet, og de ansatte følte seg utrygge på jobb. Det var heller ikke slik at vi ikke hadde søkere, men kommunen ville ikke møte søkere på lønn. Vi kommer med en sterk bønn til kommunen om å forstå viktigheten av å tilby konkurransedyktige lønninger til sykepleiere. Avvik ble rapportert, men tiltak ble sjelden iverksatt. Tillitsvalgte følte seg oversett av ledelsen, og ansatte opplever svekkelse av sin yrkesstolthet.
Har man grunnbemanning med helsefaglig kompetanse kan alle pasientene få godt stell og personalet kan yte det lille ekstra. Men med redusert helsefaglig kompetanse blir dagene for ansatte som å løpe i et hamsterhjul. Mange pasienter er komplekse og krever mye i forhold til stell og behandling. Ofte må to pleiere stå i stell i en time med samme pasient. Helsefagarbeidere og sykepleiere er utdannet til å yte profesjonell helsehjelp og omsorg. Dette oppleves som krevende å utføre ved Halsen sykeheim på grunn av mangel på faglig kompetanse og lav bemanning.
Dager med redusert bemanning blir det bare flere og flere av. Ledelsen begrunner dette med økt sykefravær. Ansatte opplever at vikarer som normalt skal dekke sykefravær, erstatter ubesatte stillinger. Vikarer har ikke helsefaglig utdanning, men de erstatter ubesatte sykepleier- og helsefagarbeider stillinger.
Nattevakter går lengre vakter for å starte behandling av pasienter og for å trygge helsefagarbeideren som er alene om ansvaret på vakt. Krevende dager på jobb gir også ringvirkninger i fritiden. Tankene kverner, har man gjort det man skal? Var det riktig vurdert? Fritiden brukes til å gruve seg til neste vakt. Dette går til slutt på helsen løs. Er det rart vi blir syke?
Det skal spares i kommunen, men er det riktig å spare i eldreomsorgen når vi vet med sikkerhet at Stjørdal kommune får flere og flere eldre? Skal et menneske på 95 år dø alene? Det skal spares inn på fastvakt på natt, ledelsen leier ikke inn ekstra for å kunne sitte hos en pasient som ligger for døden.
Pårørende krever mer og har sine rettigheter. Det skal kartlegges, vurderes og dokumenteres. Vedtak skal skrives og sendes til statsforvalter, men hvem skal utføre disse oppgavene?
Hvem er der for å gi støtte til kollegaen som er usikker i sin vurdering? Hvem er der til å holde hånden til en engstelig pasient som er redd for å dø? Hvem skal sette seg ned med pasienten som egentlig bare vil hjem å ordne til jul?
Det er snart jul og for de fleste betyr jul kos, god mat, familie og god stemning. Ansatte har ikke mulighet til å yte det lille ekstra når det skal nedbemannes. Vi skal gi godt stell, servere et godt måltid, ta ansvar for kjøkken, kjøre ned søppel, administrere medikamenter på en forsvarlig måte og vi skal ta vare på hverandre. Helsefagarbeidere og sykepleiere får ikke gode nok arbeidsforhold til å utføre den jobben vi har utdannet oss til å gjøre.
Det er skremmende at en sykepleier på sykeheimen har hovedansvar for 50 svært syke pasienter. Vi ansatte blir fysisk og psykisk dårlig av denne utviklingen. Vi aner ikke hva som møter oss når vi kommer på vakt. Vi trenger å bli sett og hørt for å klare å utføre gode tjenester for våre pasienter.
Vi ber om at dette nødropet ikke blir oversett nok en gang, og at handling blir satt i gang for å sikre et verdig tilbud for våre kjære pasienter på sykehjemmet og de som jobber der. Halsen Sykehjem står ved et veiskille. Pleietyngden oppleves uakseptabelt høy, og mangel på fagfolk påvirker kvaliteten på omsorgen. Det er på høy tid at kommunen tar ansvar for å sikre gode arbeidsforhold og kvalitet ved Halsen Sykehjem.
Vi inviterer alle politikere, dere som tross alt har det øverste ansvar, å komme å ta en vakt. Gjerne flere vakter, for det er da en får kjenne på kroppen hvordan arbeidsmengden er. Vi har masse hull i turnusen, og frykt ikke hvis du føler at du ikke har kompetanse, for det er du langt ifra alene om.