Årets demensaksjon har startet med god hjelp fra seks ungdomsskoleklasser i år, fra Halsen U, Hegra U og Stokkan U. Aksjonen foregår denne uka. De kommer på døra di, så ha gjerne noe kontanter å legge på bøssa, ellers er det mulighet til å vippse. Dette er rekordmange klasser som vil delta så vi går for rekord i innsamlede midler også.

Midlene går i hovedsak til forskning, men også til lokalt demensarbeid, som demenskoret i Stjørdal er et levende bevis på. Koret har denne uka sin 6. ordinære øvelse, så koret er i høyeste grad oppe og går. Fullt er det også, med mange på venteliste. Ketil Einar Nilsen, primus motor, hedrer lokalt næringsliv som sponser bakervarer, brus og kaffe på hver øvelse. Hver tirsdag skapes det glede som varer for alle korsangerne.

Målet med forskning er å oppdage beskyttende faktorer, noe som har stort potensial når det gjelder både forebygging og tidlig oppdagelse av sykdommen. Forskningsprosjektet skal kartlegge faktorer som kan ha en beskyttende effekt gjennom å gjøre en kombinert analyse av genetiske varianter og miljø- og livsstilsfaktorer og samspillet mellom disse.

Demens er en stor utfordring for samfunnet, og det er en tragedie for dem som rammes og en stor belastning for pårørende. Nyere forskning gir grunn til å være forsiktig optimist. Mange leter etter en løsning på demensgåten nå, både i Norge og i verden.

Så mye som 40 prosent av demensforekomsten kan forebygges eller utsettes gjennom gode folkehelsetiltak. Forskere har tidligere identifisert ni ulike risikofaktorer for å utvikle demens, som høyt blodtrykk, overvekt og lite fysisk aktivitet. Nå har de lagt tre til på listen: hodeskader midt i livet, overdrevent alkoholforbruk og eksponering for luftforurensning sent i livet.

Norsk forskning generelt, og forskning som mottar støtte gjennom Nasjonalforeningen for folkehelsens demensforskningsprogram, ligger langt fremme internasjonalt. Vårt demensforskningsprogram omfatter blant annet forskning på biomarkører og muligheter for tidlig diagnostikk, identifisering av genetisk risiko for ulike former for demens, molekylære mekanismer ved delirium og demens. Det forskes på betydningen av betennelse og hjerneslag for utviklingen av alzheimer. Ett av våre prosjekter tar også opp det kompliserte spørsmålet om ødelagte celler i hjernen kan repareres.

«Det kan oppleves frustrerende at det tar så lang tid å finne effektiv behandling for demens. Samtidig er det gledelig at norsk forskning er godt representert på de områdene det knytter seg forhåpninger til. Det er bare forskning som kan stoppe alzheimer og de andre demenssykdommene», sier Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Støtt demensaksjonen, ditt bidrag gir mer forskning og gode tiltak for personer med demens og pårørende her på Stjørdal. Vipps 122724.

Stjørdal Demensforening