Mange setter seg høye mål her i livet og blir gjerne skuffet over egen innsats når livets regnskap skal oppsummeres overfor St. Peter, eller hvem det måtte være som er portvakt denne dagen. Selv hadde jeg også satt meg høye mål i starten på livet, men måtte etter hvert innse at jeg ikke kom lengre en 171 cm. over bakkenivå. Jeg frykter for at et kontrollmål i dag blir en negativ opplevelse – en oppfatning støttet av min samboer.

Så har vi gruppen som av medfødte egenskaper stort sett surfer gjennom livet med et mål for øyet - å være høy på pæra. Slitsomt for omgivelsene, men naturlig og motiverende for individet selv.

Arkitektstanden virker å være særdeles høy på seg selv for tiden. Ikke minst når de får boltre seg i småbyen Stjørdal. Utbyggerne setter nesa mot sky med høye mål om toppetasjer og salg med høy profitt. Så følger en liten svipptur innom rådhuset med luftige planer og godt snakketøy... og vipps er tomtearealer, etasjer og byggehøyder velsignet og godkjent. Målet er nådd og solformørkelsen for beboere i nære omgivelser belagt.

På mirakuløst og magisk vis mellom tonnevis av mørtel, stein og betong skjer den utrolige magien at prosjektene fortløpende døpes og massivt støpes med eventyrlige navn i kategorien Park, Terrasse, Oase og Hage som forlokkende agn mot alle boligsøkende med råd til ekstra salt i grøten.

Matprisene her til lands når stadig nye høyder med tvilsom årsak. Utarmede mataktører er forståelig nok bekymret, ynker og beklager seg over små marginer på det beskjedne salget og den ubehagelige konkurransen. Så ille har det blitt i denne bransjen at begrepet «matbaroner» nå hører fortiden til. Mine tanker går derfor til denne hardt belastede gruppen der en av aktørene i fjor bare kunne gå til innkjøp av et eneste beskjedent privatfly for å sikre adkomst til sin spartanske spanske hytte.

Jeg skulle så gjerne også ha nevnt fenomenet høy og stigende rente, og det gjorde jeg akkurat nå.

Akkurat her kan en gedigen nedtur ønskes hjertelig velkommen.

Trond Kvendbø Svingen