Hegra ungdomsskole innfører mobilfri skole. Den beste saken jeg har lest på lang tid, og et glitrende eksempel på en skoleledelse som tenker sjøl og tør å ta steget. For dette er det vanskelig å argumentere i mot. Man skal lete lenge for å finne vitenskapelig grunnlag for å si at smarttelefonen har noe å gjøre i en skolegård, eller på en arbeidsplass. Og nå vet jeg at noen setter kaffen i halsen. For makan til bakstrebersk uttalelse skal man kanskje se langt etter. Og det er med et lunt smil jeg skriver nettopp dette fordi poenget er å sette det litt på spissen - da får jeg nemlig din oppmerksomhet. Nå som jeg har den kan du lese videre og jeg kan forklare litt nærmere.

En av de mest lønnsomme «varer» som omsettes i dag er din oppmerksomhet. Når du leser dette, sannsynligvis på nett, vil det være gjennom en delt sak på sosiale medier, kanskje gratis - men allikevel ikke gratis for noen profitterer på at du har klikket deg inn akkurat der og hviler oppmerksomheten din akkurat der så og så lenge. Der oppmerksomhet er, er verdien størst for en annonsør. Når du plasserer oppmerksomheten din på et digitalt medium lagres opplysningen om din aktivitet, for det har du samtykket til (du trykker godta mange ganger i løpet av et døgn, ikke sant?) Videre selges den til høystbydende slik at nettopp du får opp det du synes å være mest interessert i - i din feed, i dine kanaler - og du får opp reklame for det du synes å ha størst sannsynlighet for å bite på. Hvis du lurer på hvorfor teknologiselskaper som for eksempel google og facebook, som tilsynelatende virker å være helt gratis å bruke, tjener så mye penger, er det fordi DU er varen. Din oppmerksomhet er varen de omsetter. Så om noe er gratis i denne sammenheng - så er det deg og meg.

Ved Hegra ungdomsskole har man gjort seg en erfaring med hva som skjer når tilgangen til nett blir dårlig. Ungdommene finner på andre ting. De får brukt kreativitet og er i fysisk interaksjon med hverandre. Dette er ferdigheter ungdommene er helt avhengige av å bruke for å utvikle seg som mennesker. Et vanlig argument er, ja men de gjør jo det også. Det er lett å bagatellisere når en ikke helt vet hva en skal gjøre. Men for å gjøre det enkelt: hva er skjermtiden til ungdommen? Hvor mange timer er det i døgnet? Hvor mange timer sover man? Hvor mange timer er da igjen til «det også» Enkel, men trist matematikk, ikke sant?

En annen motivasjon for tiltaket er mobbing og deling av bilder og videoer som er ufine fra en arena der man ikke har mulighet til å skjermes. Det skulle bare mangle om ikke alle skoler la inn dette forbudet. Barne- og ungdomshjernen er ikke i stand til å tenke konsekvens og virkning i forhold til det de har muligheter til å gjøre med sin smarttelefon via sosiale medier. Når signalet om at handlingen ikke var spesielt smart når tilbake til den ungdommen som har utført en uheldig, og i mange tilfeller ulovlig handling, er det allerede for sent å rette opp. Det er ikke bare å si unnskyld og gå videre. Handlingen lever videre så lenge den er interessant for andre, på nett. Den største sosiale arenaen for våre ungdommer i dag. Det er ikke bare å «rette opp att alle feila fra i går - og så får du det så godt i mårrå kveld» Det er en arena de må skjermes fra i større grad. Litt som det å ha en avtalt tid å komme inn på kvelden, aldersgrenser på filmer og voksne samtaler bak lukkede dører.

Ungdomshjernen trenger å lære sosiale ferdigheter for å kunne bli et sosialt fungerende, reflektert og empatisk voksent menneske. Vi, foreldre, lærere, trenere - alle voksne har ansvaret for denne opplæringen av den oppvoksende generasjon. Vi voksne, fikk denne utviklingen selv, vi hadde ikke sosiale medier og smarttelefoner i vår oppvekst.

Ved Hegra ungdomsskole er de voksne dette ansvaret bevisst. Noen har satt seg inn i - eller bare kjent godt nok etter -  og vist mot ved å innføre dette. For å legge tilrette for bedre læringsmiljø på alle plan. Vi kan ikke reversere teknologisk utvikling. Vi må tilpasse oss den slik at vi ikke reverserer vår menneskelige naturlige utvikling. Og akkurat nå er det krise. En krise som ikke så mange snakker høyt om, fordi den kanskje er skummel og vanskelig å forstå hvordan en skal komme seg igjennom. Da er det lettest å knipe øynene sammen.

Vi har fått en ny arena å forholde oss til og vet ikke helt hvordan og hvorfor vi skal sette grenser. Hvorfor? Fordi denne arenaen er og vil for alltid være et unaturlig sted, og et menneske utvikles i fysisk interaksjon med andre mennesker. På samme måte som du ikke kan puste, drikke eller spise via sosiale medier, så kan du heller ikke være nær andre mennesker der. Man kan kommunisere på et overflatisk nivå. Men det er ikke der mennesket er. Og der er alle naturvitenskapelige retninger enige. Mennesker er avhengige av å være sammen med andre mennesker.

Vår oppmerksomhet har blitt en handelsvare som vi gir bort gratis. Jeg bruker timer på sosiale medier hver eneste dag. Mange av disse timene - i arbeidstid. Så mens jeg arbeider, gir jeg også bort mye av mine ressurser gratis. Dobbeltarbeid kanskje? Jeg bruker også sosiale medier i min jobb, så noe av det kan forsvares. Men ikke alt.

For mens jeg sitter der og jobber, popper det opp et varsel om en melding, et nyhetsvarsel, et innlegg på Facebook, X eller Instagram. Og jeg klikker meg inn og ser hva det er, hvis ikke blir jeg sittende og gruble på hva det er. Og når jeg skifter fokus fra arbeidsoppgaven min, til facebookinnlegget til venninna mi så tar det meg mange minutter å komme tilbake til den samme konsentrasjon og arbeidsflyt som jeg var i før dette varselet kom. Og slik går dagene..og slik tappes jeg for energi. Fordi - denne konstante flyttingen av fokus er noe av det som er mest energikrevende for oss mennesker. I en arbeidshverdag der man ikke tar grep om dette, gjør aktive tiltak for å begrense tilgjengeligheten sin i arbeidstiden, går effektiviteten ned og utbrenthetssymptomene opp. En solid mengde forskning bekrefter dette, allikevel er det ikke vanskeligere enn å kjenne etter selv så vet man at dette er sant. Voksne mennesker har vanskelig for å regulere dette selv - hvorfor tror vi at ungdommen mestrer det selv?

Så det er ikke bakstreversk det jeg sier i starten av dette innlegget - det er fremtidsrettet, spot on og bekreftet i uttallige studier verden over.

I dag er skolevegring et stort problem, mange unge beskriver seg som slitne. Dette er ikke så vanskelig å forstå hvis man setter det hele i sammenheng.

Hjernen - både den unge og den voksne - trenger pauser. Den trenger friminutt i friminuttet. Den trenger at øynene møter andre øyne, et smil, et skifte i omgivelser, andre kroppsbevegelser, andre lyder. I disse pausene omsettes det som har gått inn, det forvaltes, settes i sammenhenger og forståelse. Når disse pausene fylles med skjermtid - som i prinsippet er en bombardering av informasjon i ekstremfart - får ikke hjernen disse pausene. Den får altså ikke omsatt informasjon og satt det i sammenhenger og utviklet forståelser. Den blir stresset og sliten. Konsekvensen kjenner vi bare konturene til, men heldigvis ser vi allerede tydelig evidens. Og heldigvis trenger ikke all regulering et politisk vedtak.

Jeg savnet allikevel denne tematikken i årets valgkamp. Hvilket politisk parti i Stjørdal har tatt innover seg den globale oppmerksomhetskrisen og hvem ser viktigheten av bevisstheten rundt regulering av mobilbruk og skjermtid i ungenes utvikling fremover? Hva vi gjør hjemme er vanskelig å sette standarden for - men i skole og på fritidsaktiviteter er det egentlig veldig enkelt og helt nødvendig. For ingen tenker vel at vi om hundre år kommer ut av livmoren som en datamaskin? Det er mennesker vi er, og det kommer aldri til å forandre seg.

Lene Fundtaunet

Veileder

Mederi - senter for mental trening