I Ernas statsministertid drev ektemannen Sindre omfattende aksjehandel - i snitt 2 aksjetransaksjoner pr. børsdag til en ukeverdi på kr. 400.000. I 8 år! Som ekstra ballast har han hatt en fremtredende rolle som fagsjef i Norsk Industri. Å innbille noen at denne rollen har vært uten betydning er i seg selv latterlig. Det er selvsagt en tett kopling og dialog mellom en viktig arbeidsgiverorganisasjon og en regjering. Han har drevet lobbyvirksomhet mot statsministerens kontor – og som Erna kjente til – og som kontoret har bedt ham om å slutte med.
Fra statsministerens bolig foregikk en daglig omfattende aksjehandel. Enkelte har hevdet om et omfang og metoder som kan ha sin bakgrunn i mer alvorlige personlige forhold; når en person gjør 60 aksjetransaksjoner på en dag, er det grunn til å stille noen spørsmål. Da saken ble kjent og tok av, var Erna raskt ute og sa at det var et tett skott mellom henne og Sindre mht. økonomisk virksomhet – selv om de hadde felles økonomi. Skottet er blitt stadig mer utett og minner nå om en rusten rist.
Erna har tøyd grenser og satt egne standarder. Hun har suverent avvist mange advarsler fra statsministerens kontor om mulig inhabilitet i en rekke saker. Inhabilitet må vurderes i hver enkelt sak sier hun nå. Vi har vel aldri opplevd noe tilsvarende i Norge: En statsminister føler seg suveren til å vurdere egen mulig inhabilitet i viktige beslutninger som berører land og folk. Hun har videre etablert egne regler som ikke eksisterer i lovverket: Aksjetransaksjoner for under kr. 50.000 gir ikke grunnlag for å vurdere habilitetsspørsmål.
Maktmennesker framstår ofte som arrogante, overbærende, selvsikker og belærende. Kom ikke her!
Flere framtredende politikere har i tur og orden måttet forlate sine posisjoner på grunn av regelbrudd. Om vi samler disse i en pott er de i sum ikke tilnærmet i omfang og alvorlighetsgrad som den aktiviteten familien Solberg har stått for i årevis.
Landets viktigste politisk valgte tillitsverv er statsministerrollen. Ernas kamp for å skulle stille som statsministerkandidat om 2 år er enestående, frekk og naiv; og for utenforstående må det være legitimt å stille spørsmålet om vi har å gjøre med en person som er i ubalanse. Hvor lenge skal samfunnet tillate at dette skitne og ødeleggende spillet fortsetter? Hvor lenge overlever et demokratisk system som vi i generasjoner har vært stolte av, når slike maktpersoner har ambisjoner om på nytt å tiltre rollen som Norges og folkets viktigste tillitsvalgte? Når er nok nok?
Hegra den 24.10.23,
Oddvar Vigdenes
Mener det ikke er behov for å diskutere tillit til partilederen: – Det er kontroll på saken