Målet om et rettferdig samfunn uten store økonomiske ulikheter mellom mennesker er grunnleggende i Rødt sin politikk. I Norge har vi lenge tenkt om oss selv som et likestilt land hvor ingen er synlig rik eller fattig. Det er et selvbilde som nå er i ferd med å rakne. Her på Stjørdal kan eiendomsutviklere selge toppleiligheter i sentrum til over 10 millioner kroner samtidig som over 500 barn i kommunen lever i vedvarende lavinntekt, et finere ord for fattigdom.

Barnefattigdom er noe alle politiske leire er enige om at må bekjempes. Egentlig burde dette være en grei sak. Det fins fattige barn kun fordi det fins fattige voksne og noen av disse er foreldre. Enkel logikk sier da at skal vi bekjempe barnefattigdom må vi skape et samfunn uten fattige foreldre. Dessverre er den politiske viljen til å forsøke dette minimal.

Satsing på lærere, skole og fritidsaktiviteter trekkes gjerne frem som virkemidler imot barnefattigdom. Alt dette er selvsagt viktig men I Rødt tenker vi at de grunnleggende behovene for mat, drikke og trygghet må være på plass før et barn kan fokusere på å realisere evner og talenter. Vi kan selv tenke oss hvor gøy det må være for et barn eller ungdom å spille fotball hvis skoene er alt for trange og han vet at det som venter hjemme er et tomt kjøleskap.

Lærere og fotballtrenere er fantastiske men det er ikke deres jobb å bekjempe fattigdom. Det er et politisk ansvar og det er på høy tid at dette blir tatt på alvor også her på Stjørdal.

Satsene på sosialhjelp avgjøres lokalt i den enkelte kommune. Statens institutt for forbruksforskning, SIFO, gir jevnlig ut referansebudsjetter som viser vanlige utgifter i ulike typer husholdninger. Rødt vil at Stjørdal skal ha satser på sosialhjelp som stemmer overens med standardene SIFO setter. Dette er helt nødvendig for å kunne gi økonomisk utsatte familier grunnleggende trygghet og verdighet. Et samfunn uten fattige barn får vi bare ved å bygge et samfunn uten fattige foreldre.

Marit Vikan Sævareid

2. kandidat for Rødt Stjørdal.