Refleksjoner etter folkemøtet om klimaendringer og beredskapsarbeid.

Onsdag 24.1. var det invitert til folkemøte om klimaendringer og beredskapsarbeid på Gudå samfunnshus.

På møtet kom det fram en god del synspunkter om lokal beredskap i forhold til en mulig framtidig krigssituasjon. Vel og bra! Men det ble dessverre lite fokus på lokal beredskap mot den krisesituasjonen som vi allerede står midt oppe i, og som vi med sikkerhet vet bare kommer til å bli verre i tida framover, nemlig beredskap mot følger av klimaendringene.

Det opplevdes som litt skuffende all den tid det var invitert til et møte der «hva vi selv kan gjøre for å redusere risiko for jordskred og ras», (sett opp mot klimaendringene), skulle diskuteres.

Kanskje skulle det ha vært satt av litt lengre møtetid, eller kanskje skulle det ha vært kuttet ned på noen av de andre innslagene i møtet.

Av de kommentarene jeg overhørte i kaffepausen, kan nevnes:

  • «Det er mye vann i Meråker.»

  • «Bekker og elver flommer over.»

  • «Kan ikke gjøre så mye.»

De to første utsagnene er jeg enig i, men ikke i det siste.

Vi både kan og må stanse aktiviteter som bidrar til global oppvarming og endring av klimaet, men dette er langsiktig arbeid. Det vil ta lang tid før vi får positive effekter av det vi gjør.

I mellomtiden må vi prøve å forebygge mot konsekvensene av endringene. Det er her den lokale beredskapen vil spille en rolle. Vi kan i det minste gjøre noe.

Vi har erfart at klimaendringene medfører mer nedbør, særlig i form av regn, og regnet kan komme i ekstreme mengder på kort tid (som «regnskyll»). De vannmengdene som landskapet ikke kan ta opp, flommer ned i bekker og elver, som blir større og villere, med flom, utgravinger og ras som konsekvenser.

Klimaendringene ser ut til å bli bare verre og verre. Det sier også våre klimaforskere. Med det må vi også være forberedt på at de skadene som ekstremnedbøren forårsaker, bare vil bli verre og verre i tida framover. Det forventes at flommer og ras blir både større og hyppigere.

Det er på høy tid at vi tar tak i denne situasjonen og begynner å diskutere hva vi skal gjøre for å forebygge mot de negative virkningene av økte nedbørsmengder, og her gjelder det å spille på lag med naturen.

Intakt natur har stor evne til å ta opp og holde på vann. Dermed har intakt natur flomdempende effekt. Dette gjelder i særdeleshet myr, men også skog. Gjennom de siste årene så har, dessverre, mange av myrene våre blitt ødelagt gjennom nedbygging eller drenering. I tillegg har mye av skogen blitt fjernet gjennom flatehogst. Mindre vann holdes dermed tilbake i terrenget. Dette kan være noe av årsaken til en forverret flom- og rassituasjon.

Beredskap mot følgene av mer ekstremnedbør bør være å forby alle inngrep som ødelegger myr, herunder drenering/grøfting og nedbygging. I tillegg bør vi etter beste evne, og i tråd med målsettingene i Montreal-avtalen, prøve å restaurere myr som har blitt grøftet ut i forbindelse med skogbruk. Skogen bør videre få stå urørt i områder der den er viktig for å dempe flom. Samtidig bør hogstformene i skogen dreies bort fra flatehogst.

Jeg håper vi i Meråker vil gjøre det vi kan for å styrke beredskapen mot klimaendringene.

Kjell Lundemo