Over flere år har administrasjonen advart politikerne om at det er behov for endringer siden inntektene til kommunen ikke klarer å holde følge med utgiftene. Årsregnskapet for 2023 viser et solid overforbruk på over 70 millioner, og vi forstår alle at dette ikke er økonomisk bærekraftig i lengden og at tiltak må gjøres. Samtidig vet vi av Kostra-tall at vi allerede er en veldrevet kommune, hvor vi klarer å yte gode tjenester mer kostnadseffektivt enn mange andre kommuner. En 4. og en 7.plass blant landets over 350 kommuner sier sitt om det.

Hvor mange lovbrudd kan vi budsjettere for?

Med posisjonens budsjettforslag, presentert smilende på rådhustrappa i Bladet 20.desember, ser det mørkt ut for skolene i Stjørdal. Legger vi til kommunedirektørens budsjettforslag, så ser det ut til at det kan bli kutt på over 10 millioner i Stjørdalsskolen for budsjettåret 2024.

Utdanningsforbundet Stjørdal minner om at skolene skal driftes etter Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa - bedre kjent som opplæringsloven, og ser med stor bekymring på det som kan se ut som planlagte lovbrudd av politikerne i posisjonen.

Første lovbrudd

I 2017 vedtok Stortinget en norm for lærertetthet per skole, med virkning fra 1.august 2018. Denne normen er et absolutt minimum for forsvarlighet. I Stjørdal har vi små skoler som er innenfor normen, mens de mellomstore og største skolene tangerer kun akkurat ved skolestart - det vil si at ved nyttår har de fleste normer blitt brutt. Budsjettene til skolene lages slik at de akkurat skal treffe krysset i fotballmålet, og er basert på kjente faktorer som antall elever og antall vedtak om spesialundervisning. Den minste endring i antall elever eller vedtak om spesialundervisning, gjør at vi overskrider enten budsjettet eller bryter en paragraf eller to i opplæringsloven. Det er altså allerede så marginalt planlagt at om én elev kommer flyttende til kommunen i løpet av skoleåret, kan det føre til brudd på lærernorm - og med det brudd på opplæringsloven.

Andre lovbrudd

Paragraf 1-4 i opplæringsloven omhandler tidlig innsats. På 1. til 4.årstrinn skal skolene sørge for at elever som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving eller regning, raskt får intensiv opplæring slik at forventet progresjon blir nådd og slik at de kan henge med faglig framover. Budsjettene i Stjørdal legges ut så knappe, at ressursen som skulle vært brukt til tidlig innsats forsvinner ved sykefravær eller dersom det dukker opp utfordringer som gjør at det må styrkes med flere lærere til stede i et klasserom. Utdanningsforbundet Stjørdal er kjent med at vi per i dag ikke har en eneste barneskole som har ressurser til å utføre intensiv opplæring. Hvordan vil skoleåret 24/25 bli når det er slik i dag?

Tredje lovbrudd

Paragraf 5-1 dreier seg om rett til spesialundervisning. Elever som etter en grundig vurdering fra skole og PPT får påvist at de ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringa, kan få vedtak om spesialundervisning. I vedtak beskrives det bl.a. omfang, organisering og innhold i hvordan opplæringa skal gis. Nå har politikerne uttalt at spesialundervisningen skal ned, og Utdanningsforbundet Stjørdal undrer seg over hvordan politikerne har tenkt å få til dette uten å forebygge ved å sette inn tidlig innsats.

Ser virkelig ikke politikerne at det kan være en sammenheng mellom (mangelen på) lærernorm, tidlig innsats og det senere behovet for spesialundervisning?

Utdanningsforbundet Stjørdal håper at Julenissen kommer på besøk denne jula, og at vi kan gjennomføre neste skoleår uten lovbrudd. God jul!

Anja Ristad, lokallagsleder Utdanningsforbundet Stjørdal

Gunn Øverland, nestleder Utdanningsforbundet Stjørdal