Etter at det kom ut at kommunen styrer mot et saftig underskudd på 70 millioner leser jeg med vantro stadige uttalelser fra ulike politikere. Under lærerstreiken var de samme politikerne bekymret for hvordan det skulle gå med elevene. Hvor bekymret er de nå?

Som lærer på Stjørdal i 15 år har jeg aldri opplevd et strammere år i forhold til ressurser enn i år! Vi nådde lærernormen med et nødskrik da skoleåret startet, men når det da blir fravær ligger vi under. Det betyr at vi ikke klarer å følge opp elevene vi er her for. Og lærernormen er en minstenorm! Politikerne i Stjørdal kommune er fornøyde når de klarer å budsjettere så vi når denne normen. Noe mer bevilges ikke! Og så klager politikerne på at andelen spesialundervisning går opp og lurer på hvorfor…

Jeg skal prøve å forklare. I et klasserom er det som oftest en lærer alene med klassen. Denne skal prøve å dekke alles behov og tilpasse undervisninga slik at alle henger med. I tillegg skal den samme læreren dekke ulike helsebehov, organisere så elever kommer seg på kulturskoleundervisning, lage mat til den eleven som ikke har med matpakke, prate med de som har det vanskelig hjemme, trygge han som er redd for å gå på skolen, fikse, oppdatere og resette passord på iPader, tørke opp oppkastet til eleven som plutselig ble syk, plastre en elev som slo seg i friminuttet og mye mer. Hvor ble det av tiden til å hjelpe noen litt ekstra med lesinga eller matematikken? Den tida som kanskje kunne vært brukt slik at disse elevene som sliter kunne unngått spesialundervisning.

Med så trange skolebudsjett vil en ikke få ned andelen spesialundervisning. Den vil bare øke for vi ikke er nok voksne som kan hjelpe barna tidlig! Å være alene med 20-25 småviltre førsteklassinger samtidig som du skal prøve å lære de bokstavene og drive leseopplæreing er bortimot umulig.

Budsjettet til skolebøker i kommunen var på 600.000 kroner. Dette syntes politikerne var nok. Dette utgjør veldig lite for hver skole. Men å ta seg råd til å arrangere fest for de ansatte til 400.000 var helt innafor. I tillegg leser jeg at dere synes frivilligheten er viktig. Dette er jeg enig i, men å bruke så mye penger på dette, når vi ikke har råd til å drive skole, noe som er en lovpålagt oppgave skjønner jeg ikke.

Da Kimen skulle bygges var jeg skeptisk, og i mot at det skulle brukes en, i mine øyne, vanvittig sum på å realisere et kulturhus her i kommunen. Stormannsgalskap! Jeg mener det er fint med et kulturhus, men å bruke en liten milliard på dette er en håpløs prioritering vi vil få kjenne på kroppen i lang, lang tid! Jeg skrev til daværende ordfører og ble betrygget med at Kimen skulle betale seg selv og enten gå i null eller til og med i pluss! Selvsagt tok jeg dette med en klype salt. Jeg lurer virkelig på hvor mye Kimen koster kommunen i året? Vil tro det ryker med noen skolers budsjett der.

Jeg har sett utviklinga over tid, og har sagt fra mange ganger, både direkte, gjennom tillitsvalgtverv og gjennom leserinnlegg. Men skjer det noe? Nei, dessverre! Det virker som om barn, unge og eldre ikke blir prioritert her i Stjørdal! Der skal vi bruke minimum. Ser varaordfører Bjørshol sier at skolene har økt med 60 årsverk de siste to årene, men nevner ikke med et ord hvor mye overforbruk skolene har. Det er bare en liten brøkdel av underskuddet.

Jeg oppfordrer til å tenke litt lengre en nesa rekker og bevilge nok til skole. Dette vil lønne seg i det lange løp, og først når skolene har fått nok ressurser over noen år, vil andelen spesialundervisning gå ned. Da hadde vi kunne satt inn tidlig innsats, og elever som i dagens situasjon ville havnet i en situasjon der de må få spesialundervisning ville mest trolig kunne unngått det.

Jeg har bretta opp ermene høyere og høyere for hvert år jeg har jobba her i kommunen. Nå kjenner jeg at de ikke kan brettes opp mer. Jeg har ikke mer å gi en det jeg gjør, men det er fortsatt ikke nok. Jeg, og mange med meg, kommer ikke til å holde ut yrkeslivet som lærer slik det er nå. Situasjonen er uholdbar for oss lærerne, men det er ikke det som bekymrer meg mest. Det er situasjonen elevene blir satt i av dere som vedtar budsjettet.

Jeg vil spørre dere som sitter og styrer kommunen: Hvor bekymret er dere egentlig for elevene i skolene på Stjørdal? Sitter med følelsen av at den bekymringen ikke er veldig stor dessverre.

Jørgen Korstad,

lærer i 15 år i Stjørdal kommune