Utkastet til arealplan er bekymringsfull lesning for de som er glad i friluftsliv og biologisk mangfold. Planforslaget tar lite hensyn til den pågående natur- og klimakrisen. Hvis den blir vedtatt, vil naturtap og klimagassutslipp øke.

Massivt naturtap i form av nedbygging og arealendringer har fått stor oppmerksomhet det siste året. NRK har dokumentert at vi bygger ned nesten 5.000 kvadratmeter natur i timen. I perioden 1970 til 2018 gikk bestandene av ville dyr ned med 70 prosent. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen har uttalt at vi må bli arealnøytrale, før det er for sent. (https://www.nrk.no/ytring/naturen-setter-rammen-for-menneskelig-utvikling-1.16713348)

Men det hjelper lite med nasjonale målsetninger. Det er i kommunene naturtapet skjer. Det må også Stjørdal kommune ta hensyn til.

I utkastet til arealplan har det kommet politiske innspill som vil bidra til å omdisponere over 5.000 dekar fra landbruks-, natur og frilufts formål til bebyggelse. Det vil innebære en massiv nedbygging av natur, særlig i områdene rundt Stjørdal sentrum. Kommunens egen konsekvensutredning viser at denne omdisponeringen vil gi «stor negativ konsekvens» for natur og klima.

Det blir blant annet foreslått å legge ut hele området nord for golfbanen til boligformål. Dette området er et populært friluftsområde og landskapet består av en mosaikk av beitemark og varierende vegetasjon i form av kantsoner, åkerkruller og høgdedrag. Her vokser edelløvskog, det er tilholdssted for rådyr og gaupe, og hekkeområde for et stort antall fugler.

Videre ønsker man å starte nedbygging av Fosslibekken friluftsområde, i første omgang i Kubakkan ved Fjellhallen. Naturverdiene i dette området er store. Gråor-heggeskog er den biotoptypen som har størst tetthet av hekkende fugler, faktisk på høyde med forekomsten i tropisk regnskog.

Begge disse områdene er innenfor det som kommunen for under 20 år siden definerte som «grønn strek». Denne ble vedtatt i 2006 og skulle synliggjøre en langsiktig tettstedsavgrensing mot landbruk, natur og friluftsinteresser. Å bygge innenfor grønn strek, blir som om Oslo skulle bygge innenfor markagrensa.

Paradokset er at en slik storstilt utbygging ikke er nødvendig. Boligbehovet i kommunen frem mot 2035 er estimert til ca. 1.500 boliger. Boligreserven i gjeldende kommunedelplan er om lag 2.000. Det er med andre ord ikke behov for å omdisponere store naturområder til utbygging.

Venstre er et parti for livskvalitet og biologisk mangfold. Naturtapet må stoppes og klimagassutslippene må reduseres. Forslaget til arealplan vil innebære det motsatte. Hvis forslaget til arealplan blir vedtatt, blir vi en fattigere kommune. Planforslaget skal nå ut på høring og Venstre oppfordrer alle som er bekymret for naturtapet om å la sin stemme bli hørt og komme med innspill. Skal Stjørdal kommune etterleve sin visjon om å være en foregangskommune innen klima og miljø må uvettig nedbygging av natur stanses.

Torgrim Hallem, gruppeleder i Stjørdal Venstre

Hanne Sterten, styreleder i Stjørdal Venstre