Når du jobber i motvind i lengden så tærer det på motivasjon og krefter. Lenge har håndballen og de andre innendørsidrettene i Malvik kommune uttrykt bekymring for konsekvensene ved mangel hallkapasitet. Idretten tar ikke denne kampen for sin egen del, men for barn og unge i kommunen. Nå opplever vi nok en gang en kommuneadministrasjon som legger stein til byrden for de av oss som bruker av vår fritid for fellesskapet sitt beste. Denne gangen foreslår kommunedirektøren å pålegge idretten en merkostnad som vil kunne få store konsekvenser. Nå rammes hele frivilligheten i kommunen, ikke bare håndball. For håndballen sin kan de foreslåtte innsparingstiltakene i verste fall bety kroken på døra for aktiviteten. Å foreslå å pålegge klubbene en betydelig merkostnad i en tid der vi alle er opptatt av å ta kostnadene ned for å senke terskelen for deltakelse er helt uforståelig. Igjen må vi sette vår lit til kloke politikere som evner å se betydningen frivilligheten har for bærekraftige lokalsamfunn.

Kommunedirektøren gir uttrykk for en åpen og god prosess i arbeidet med forslagene til innsparing. Dette kjenner ikke vi oss igjen i. På ingen tidspunkt har kommuneadministrasjon tatt kontakt med oss i håndball for å høre hvilke konsekvenser forslagene vil kunne få. Forslaget slo derfor ned som en bombe i håndballmiljøet. Dette er nok en opplevelse tillitsvalgte i andre idretter og frivillige organisasjoner også opplevde.

Et godt nærmiljø med trygge rammer for barn og unge å vokse opp i er avhengig av voksne som engasjerer seg til fellesskapets beste. Idrettslagene i kommunen vært en viktig drivkraft i nettopp dette, å gi barn og unge i lokalmiljøet mulighet for mestring, utvikling av vennskap og felles opplevelser i trygge rammer med voksne som bruke av sin egen fritid for fellesskapet. Frivilligheten fyller en oppgave kommunen aldri kan gjøre på egen hånd.

De samfunnsmessige, men ikke minst de personlige konsekvensene et bortfall av aktivitet kan få er overhodet ikke beskrevet kommunedirektøren sitt forslag på ekstra beskatning av en allerede hardt prøvet frivillighet. Vi som jobber med dette har utallige historier for hva tilbudene vi gir betyr for enkelte. De positive ringvirkningene av frivilligheten når langt ut over parketten i Sveberghallen, skiløypene i Malvikmarka eller kunstgresset på Viksletta. Mestring, utvikling og opplevelser sammen med andre skaper gode miljøer både på skole og på fritid.

Gjennomgangstonen for hvorfor mange engasjerer seg er et sterkt ønske om gode oppvekstsvilkår og et levende lokalmiljø. Uten dette engasjementet så ville det ikke være mulig å kunne tilby organisert idrett med den konsekvensen at Malvik ikke ville bli en ettertraktet plass å etablere seg i. Etter pandemien tar det tid å få tilbake aktivitetsnivået. Denne nødvendige dugnadsinnsatsen er ingen selvfølgelig lenger, og både Hommelvik håndball og andre frivillige organisasjoner opplever det som krevende å få personer til å ta det viktige samfunnsansvaret det er å bidra inn i styre og stell. Aktivitetene vi alle er så glade i at våre barn kan delta på er veldig sårbar. Vi ser også at økonomi begynner å bli en barriere for deltakelse. Det jobbes derfor med å ta ned kostnadene slik at terskelen for deltakelse blir så lav som mulig. Det er en klar sammenheng mellom deltakelse og kostnaden for å delta. Det burde være et enkelt samfunnsøkonomisk regnestykke å se den positive effekten innenfor alle samfunnsområder de relativt få kronene til frivilligheten har i et stort kommunebudsjett. Hommelvik håndball har også allerede inngått en avtale med Malvik kommune om å ta over tilsynsansvaret i Sveberghallen på ettermiddag og helg. Initiativet for dette kom fra kommunen og utgangspunktet var et ønske fra kommunen sin side å spare penger.

Etter at frivilligheten har fått summet seg får vi nå flere advarsler for hvilke alvorlige konsekvenser forslagene til kutt vil få. En mulig konsekvens for håndball er at vi ikke ser oss i stand til å drive videre, og i verste fall må legge ned tilbudet. Ved innføring av klisterfrie haller tvinger man også håndball å avvikle aktiviteten når spillerne blir 15 år. En konsekvensen her blir at ungdommen må finne seg andre klubber utenfor kommunen, men en enda større bekymring er at ungdommen blir gående rundt å henge, og ikke har noe meningsfullt å gå til. Fellesskapet idretten gir i de sårbare ungdomsårene er utrolig viktig. Vi får allerede varsler om en bekymringsfull negativ utvikling i deler av ungdomsmiljøet i kommunen.

De foreslåtte tiltakene rammer bredt og treffer en samlet idrett og øvrig frivillighet hardt. Det må være lov å under seg hvilken kommune kommunedirektøren ser for seg i 2040 om vi får en kollaps i frivilligheten. Det går fort å rive ned, men vil ta tid og koste betydelig mer å bygge opp igjen.

Bjarne Lervang,

leder Hommelvik håndball