Friskolene i Stjørdal og i resten av landet går en usikker framtid i møte.

I regjeringens forslag til statsbudsjett, er det lagt inn kraftige kutt i statsstøtten til friskoler som er kombinerte barne- og ungdomsskoler. Det foreslås en ny modell som skal innføres gradvis over fem år, med oppstart allerede fra neste budsjettår. Ved full innfasing av denne modellen i skoleåret 2028–29, vil skolene ha mistet inntil 30 prosent av inntektsgrunnlaget.

Dette vil ramme to av friskolene på Stjørdal svært hardt, og som tillitsvalgte for Utdanningsforbundet ved disse skolene er vi svært urolige for framtida til elevene og kollegene våre. Hvis forslaget blir stående, vil det samlede årlige budsjettkuttet for våre skoler ligge på nesten 10 millioner kroner, noe som vil gi en svært uforutsigbar skolesituasjonen for 232 elever på Stjørdal.

I beste fall vil dette kuttforslaget få store følger for begge skolene med kraftig reduksjon i opplæringstilbudet til elevene.

I verste fall vil inntektstapet kunne bety at begge skolene må stenge.

Noen tror det er lukrativt å drive friskole, men det stemmer ikke. Friskolene godkjennes og drives på et ideelt grunnlag, kan bare ta et begrenset beløp i skolepenger og kan ikke ta ut økonomisk utbytte.

Påstanden fra tidligere kunnskapsminister Tonje Brenna er at friskolene med barne- og ungdomstrinn har fått for mye i statsstøtte. At det lenge har vært pekt på store svakheter ved finansieringsordningen, blir forbigått i stillhet.

Statsstøtten til friskolene beregnes ut fra 85 % av kommunenes skolekostnader, men mange av utgiftene til skoledrift i kommuneregnskapet blir ikke tatt med i regnestykket:

Utgifter til avdrag og lån blir bare i liten grad dekket, og mange indirekte administrative kostnader som regnskap, lønn, datadrift og eiendomsforvaltning er utelatt fra beregningsgrunnlaget. Friskolene har i tillegg til dette i mange år måttet gjennomføre spesialundervisning med lavere satser per elev enn i det offentlige.

En mer korrekt utregning ville trolig vise at friskolene drives for 70-75 % av kostnadene for offentlige skoler.

Regjeringens forslag til kutt er derfor ikke «rettferdig», slik Brenna hevder – tvert imot viser det liten kunnskap om eller vilje til å sette seg inn i friskolenes rammevilkår.

De største taperne i denne saken vil likevel være elevene. De fleste barn finner seg godt til rette på nærskolen sin. Samtidig vil det alltid finnes elever og familier som har behov for et annet tilbud enn det som tilbys i den offentlige skolen.

Friskolene i Stjørdal representerer ikke bare et slikt tilbud, men også alternativer både når det gjelder pedagogikk og verdimessig forankring.

Retten til å velge alternative skoler til den offentlige er definert i FNs menneskerettighetskonvensjon. Med regjeringens forslag i statsbudsjettet, står nå denne retten på spill.

Regjeringen må prøve å følge to spor samtidig: det er mulig å legge til rette for en sterk fellesskole og samtidig anerkjenne at friskolene har livets rett. Elever og ansatte i friskoler skal ikke rammes av dårligere økonomi enn i offentlige skoler.

Stjørdal ønsker å være en vekstkommune. Da trenger vi å tiltrekke oss innbyggere med variert bakgrunn og kompetanse fra inn- og utland. En viktig forutsetning for dette er et variert og attraktivt skoletilbud!

Vi oppfordrer derfor ordfører og kommunestyret i Stjørdal om å legge press på regjering og Storting slik at kuttforslaget stoppes så de 232 elevene på Stjørdal får beholde skoletilbudet de har i dag.

Kristin Fiskvik Kartum

Tillitsvalgt ved Fagerhaug internasjonale skole

Eldar Eiksund

Tillitsvalgt ved Fagerhaug kristne skole