De fleste mennesker i Norge er enige i at elektrifisering av sokkelen ikke er annet enn dyr symbolpolitikk som har liten eller ingen effekt på de globale utslippene. Kostnadene er estimert til 8000 kroner pr. tonn CO₂ som elektrifiseringen i teorien reduserer. Til sammenligning kunne Norge kjøpt klimakvoter til 800 kroner pr. tonn, og redusert utslippene nøyaktig like mye.

Men hvordan står det til med Malvik kommune sine klimatiltak? Her er noen eksempler fra årets budsjett, som ble vedtatt mot FrPs stemmer:

  • Erstatte håndholdte motorredskaper med batteridrevne til en kostnad av 24.240 kroner pr. tonn CO2 det reduserer.

  • Innfasing av «nullutslippskjøretøy» (hva er det?) i vann- og avløpssektoren til en kostnad av 68.630 kroner pr. tonn CO₂ det reduserer.

  • Innkjøp av elektriske robotklippere på Midsandtangen til en kostnad av 53.570 kroner pr. tonn CO₂ de reduserer.

  • LED-belysning i formålsbygg til en kostnad av 66.670 kroner pr. tonn CO₂ de reduserer.

For å sette det i perspektiv så tilsvarer 1 tonn CO₂ omtrent det samme som en flyreise tur/retur for én person fra Værnes til Grand Canaria. Det er altså ganske dyre «flybilletter» politikerne i Malvik kjøper med skattebetalernes penger. Men det kan jo hende at AP har rabatt, for det er jo mange av dem som pendler dit for å hilse på Gro & Co. Hva vet jeg.

Men tallene er faktisk vesentlig verre enn som så: Da FrP stilte spørsmål om hvordan disse utslippsreduksjonene var beregnet, så viste det seg at kommunen hadde tatt utgangspunkt i kraften som brukes i EU og NordPools handelsområde. Denne kraften slipper ut 8-10 ganger så mye CO₂ som kraften vi bruker i Norge. Den «geniale» tanken er at man forutsetter at polakker og rumenere stenger sine kullkraftverk dersom man installerer LED-lamper på rådhuset i Hommelvik og solceller på en barnehage på Vikhammer – Fantasier, basert på magiske tulletall uten rot i virkeligheten. Dersom vi i stedet legger den reelle norske kraftmiksen til grunn så ligger kostnaden plå opp mot 6-700 000 kroner pr. tonn CO₂. Vi kunne med andre ord betalt et titalls personer fra AP-laget i Hommelvik en halv million kroner hver for ikke å møte Gro kommende vinter, og det ville både vært både billigere og vesentlig mer effektivt enn alle «klimatiltak» i Malvik sammenlagt.

Det finnes ingen kost-nytte vurderinger i denne politikken, og logikken virker som noe tatt rett ut fra «Joker-Nord» sketsjene til Bård Tufte Johansen på 2000-tallet. Dessverre så er ikke dette en vits, det er politikken som føres i Malvik. Tiltak som virkelig kunne ha monnet, som for eksempel å tillate utbygging av vannkraft i de øverste 4-500 meterne av Homlavassdraget, får bare FrPs stemmer. I stedet har alle partier unntatt FrP forpliktet seg til å bekoste en ny demning på samme sted og på statens eiendom til et ukjent antall millioner av skattebetalernes penger. CO₂-avtrykket på denne snakkes det ikke høyt om. Regningen får du trolig på vann og avløpsfakturaen etter hvert. Det hele minner mer om en feberfantasi, eller tankegangen til en fanatisk religiøs kult, enn politikk ført av voksne, rasjonelle mennesker. Et hvert kritisk spørsmål i kommunestyresalen blir møtt med en vegg av taushet og tomme blikk.

Med slike politikere i styringen så er det egentlig ikke så rart at innbyggerne må betale eiendomsskatt. Uten den så kunne de faktisk ikke holdt på slik.

Den 11. september har du valget om dette vanviddet skal fortsette, eller om Malvik skal prioritere tiltak som faktisk gjør hverdagen bedre for innbyggerne. Fremskrittspartiet vil bruke alle midlene på gode tjenester, en trygg og verdig eldreomsorg og lavere skatter fremfor dyr symbolpolitikk basert på logiske kortslutninger.

Godt valg.

Rikard Spets

Ordførerkandidat for Malvik FrP