Spør du tre ulike aldersgrupper om ordet «arbeidsløshet» får du trolig tre ulike svar og reaksjoner.
Ordet gir dårlige minner hos de som har levd en stund. De har enten selv, eller vært i nær familie eller vennskap til noen som har kjent det på kroppen. Å bekjempe arbeidsløsheten har alltid hatt høy prioritet og stått langt oppe på den politiske dagsorden.
Aldersgruppen som har vært i arbeidsmarkedet de siste 20 årene klarer nok i langt mindre grad å definere ordet til en form for krise. I stor grad har denne gruppen vært forskånet fra det.
For de yngste blant oss, de som er underveis på veg inn i voksenlivet, kan det med arbeidsløshet bli tilnærmet ukjent terreng. Trolig får de et sterkere forhold til problematikken knyttet til mangel på arbeidskraft.
Kjente problemstillinger snus på hodet
Noen ganger er det vanskelig å ta inn over seg store samfunnsendringer som er på veg. Det er mye lettere å dvele ved det som har vært og det som er. Å velge og tro på at det forblir slik er også det tryggeste. Vi forstår viktigheten av slagordet «arbeid til alle», og hva det betyr for samfunnet.
Av den grunn er det lett å bli mer maktesløs når problemstillingen snus på hodet. Nå handler det ikke lenger om arbeid til alle. Det handler om hvor vi skal finne de ledige hendene som trengs for å holde samfunnsmaskineriet i gang inn i en usikker framtid?
Jeg hadde god tid til å tenke gjennom dette da jeg forleden kjørte bil i grensetraktene på svensk side. Langs Vildmarksvägen, fra Gäddede i retning Vilhelmina, er det begrenset med folk, hus og biltrafikk.
Jeg hadde blitt anbefalt turen av en svensk venn. Samme mann var også den som satte i gang tankene mine om arbeidsløshet kontra mangel på arbeidskraft. Han fortalte meg en aktuell historie om det, fra en samling han nylig hadde vært på med deltakere fra de nordligste fylkene i Sverige, Norge og Finland.
200.000 tusen nye jobber underveis
Nord i Sverige vil det de nærmeste årene, hvis alt realiseres, bli investert 1070 milliarder svenske kroner i grønne industriprosjekt. Dette vil kreve minst 100.000 nye ansatte i industrien. Dette er konkrete planer fra Jämtland og nordover, innenfor et område hvor det i dag bor 900.000 mennesker.
– Hvis vi inkluderer Norge og Finland snakker vi trolig om 200.000 nye jobber. Da blir spørsmålet om det finnes nok folk, og hvordan våre små og store samfunn i midt og nord skal klare å håndtere denne situasjonen, funderte min svenske venn.
Den grønne omstillingen er der allerede. I Mo i Rana har selskapet Freyr startet arbeidet med en ny batterifabrikk til 17 milliarder kroner. Over kjølen, i Skellefteå, innviet tyske Northvolt Europas største batterifabrikk tidligere i sommer. Skal vi tro det vi hører og ser er dette bare starten.
I Skelleftå skal det etter hvert arbeide 4000 på gigafabrikken, mens det i Mo i Rana snakkes om vel det halve. Og dette er bare begynnelsen på en stor grønn industrireisning i regionene som trolig har blant de laveste strømprisene i verden akkurat nå.
Hvordan kommunene og fylkene skal møte denne utviklingen ble tidligere i år drøftet i et møte i EU i Brüssel. Noe du kan lese mer om her
Kampen om arbeidskrafta er i gang
Arbeidskraftmangel er ikke framtidas problemstilling. For mange næringsdrivende er rekruttering av ansatte nåtidas største utfordring.
Nav kan fortelle at Trøndelag, sammen med Nordland, har den laveste ledigheten i landet. I juli i år ble det lyst ut 2740 stillinger i Trøndelag. Det var bare noen få flere (3053) som var registrer som helt ledige. Begrepet langtidsledig eksisterer i langt mindre grad enn det vi har vært vant til.
Kompetansen til Ali er ettertraktet – flere bransjer opplever store problemer
Konkurransen om arbeidskrafta er derimot til å ta og føle på. Vi har i sommer hørt og lest om restauranter som har overbydd hverandre i kampen om kokker og servitører. Entreprenører opplever at ansatte velger bort dem fordi det oppleves mer attraktivt i forhold til både lønn og andre arbeidsbetingelser i nabobedriften, eller i noen av de nye næringene.
Kampen om arbeidskrafta er i gang og vil trolig tilta i månedene og årene som kommer.
I tida som kommer vil kampen om arbeidskrafta bli langt viktigere enn kampen mot arbeidsløsheten.
Dette er selvfølgelig en god ting for den som kan velge eller vrake. Attraktive yrkesutøvere blir vinnerne i et arbeidsmarked i stor endring. Vi kan unne dem det.
Når den ene krisen drukner i den andre
Samtidig er det verdt å reflektere over hvor dette kan ende, og hvordan vi som samfunn skal makte med de store endringene som vi nå står midt oppe i?
I en urolig verden er det lett å miste fokus når andre kriser står i kø. Det er forståelig at de fleste er mer bekymret for krig og uroligheter, renteoppgang, inflasjon og strømkrise. En mulig oversvømmelse av ledige jobber kan da oppleves mer som et luksusproblem som kan vente.
Da er det også forståelig at vi som ikke er vant til noe annet fortsatt er mest redd for begrepet «arbeidsløshet». Vi tar heller fram det kjente slagordet «arbeid til alle», selv om vi innerst inne kjenner det på oss at vi tar feil.
I tida som kommer vil kampen om arbeidskrafta bli langt viktigere enn kampen mot arbeidsløsheten.