1 av 5 norske kvinner har blitt utsatt for voldtekt. Dette kommer frem i en ny rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Blant ofrene for tvang eller makt var halvparten under 18 år da overgrepet fant sted, altså er det en høy risikofaktor å være ung.
I Norge i dag har vi ingen samtykkelov. Ingen lov som beskytter dem som fryser til eller dem som ikke blir hørt. Ingen lov som fester at sex uten samtykke er voldtekt på tross av at det er oppfatningen den generelle befolkningen deler.
Vil vekke gammel skikk til live: – Vi trenger flere som bryr seg og spør rett ut
På tampen av 2022 ble det fra straffelovrådet levert inn en utredning med et nytt lovforslag som gjelder seksuell omgang og samtykke. Lovforslaget inneholder ordlyden «har seksuell omgang med noen som ikke vil det, og som gir uttrykk for dette i ord eller handling». Den nye loven krever altså fremdeles at ofrene sier nei, heller enn at motparten forsikrer seg om et ja. Lovforslaget er et steg i riktig retning, men fortsatt alt for dårlig og kan neppe kalles noen samtykkelov.
Vold mot kvinner er et samfunnsproblem og ifølge samme rapport jeg refererte til tidligere: et voksende et. Både nåværende lov og det nye lovforslaget utelater en stor andel av ofrene for seksuell vold. En gjennomført samtykkelov vil kunne føre til både en holdningsendring, og som vi har sett i både Sverige og Danmark: en faktisk økning i antall anmeldelser og dommer. Dette er på høy tid.
Som ung kvinne i dag mener jeg at vi både kan gjøre og fortjener bedre. Vi fortjener handling. Vi fortjener å bli tatt på alvor og vi fortjener en samtykkelov. En lov som flytter fokuset fra mistenkeliggjøring av ofre til bevisstgjøring rundt samtykke. En lov som fastslår at kun ja, betyr ja.
Og vi fortjener den før, heller enn senere.
Marie Nielsen Solberg,
styremedlem Stjørdal SV