Jeg er bekymret, og lurer på om det er jeg som er blitt eldre og forstår mer eller om det alltid har vært slik? For meg synes jeg at det samfunnet vi lever i er skremmende, og jeg er bekymret for hvordan fremtiden vil bli.
Jeg synes vi nordmenn har hatt det veldig godt, veldig lenge. Jeg er enig i at det er på tide at prisene økes, skattene blir høyere og at inflasjonen må ned. Jeg forstår at vi nå har nødt til å venne oss til en annen hverdag. Man trenger ikke å være forsker for å forstå at det må mer penger inn enn penger som skal ut. Jeg skjønner at kommunen må spare penger, på likt nivå som andre arbeidsgivere, bedrifter og mannen i gata. Det jeg er uenig i er den måten kommunen forvalter tjenestene våre på, og den måten de mener de skal spare penger på i året (årene) som kommer. Egentlig er jeg ikke bare uenig, men også ganske lei meg. Jeg blir lei meg fordi de forslagene som er lagt frem går utover mine og dine barn. Jeg blir også skuffet, skuffet over dere som er folkevalgt. Lever vi egentlig på samme planet?
Som dere sikkert vet varsles det om kutt i spesialundervisningen, antall årsverk i grunnskolen og i helsestasjonen. Det er derfor jeg lurer på om vi lever i samme verden og hvor selvopptatte folk i rundt oss er, særlig politikerne. Slik jeg ser det er at dette går ut over de yngste i kommunen, mulig dere folkevalgte ser noe annet?
Kuttene som foreslås speiles også i resten av samfunnet, alt skal effektiviseres og nye visstnok enklere systemer skal innføres. Se for eksempel på Helseplattformen. Min største bekymring nå er ressursene og de vilkår lærerne blir satt under, som igjen går utover barna våre. Hvordan skal man klare å utøve undervisningen på en god faglig måte når man har elever i klassen som ikke har forutsetninger til å forstå firkantene som settes som rammer for undervisningen? Hva skjer med de elevene når spesialundervisningen som tilpasses den enkelte uteblir?
Det var kanskje slik før at alle fikk lik behandling, men vi har sluttet med det. Vi lever i et flerkulturelt samfunn, og vi har også heldigvis sluttet å gi barna smekk når de ikke hører etter. Vi har mer kompetanse om hvordan barn lærer og utvikler seg. Det nye problemet er nå de få foreldrene som roper høyt og ikke er fornøyd blir stemplet som urokråker og problematiske. Men er det ikke det vi skal gjøre, nettopp å rope høyt når det er snakk om kutt i spesialundervisningen (som allerede er mangelfull), kutt i antall årsverk og i helsestasjonen. Dette er kutt som direkte rammer barna og fremtiden vår. Er det forskyvning av utfordringer vi flytter? For konsekvensene av dette vil jo ikke komme før om 15-20 år.
Å beholde Forradal og Elvran skole ble ganske raskt skånet. I kommunens øyne er det viktigere enn majoriteten av elever i kommunen. Politikken som føres skal skåne de ute i distriktene. Men hva med de elevene som hver dag har timer til spesialundervisning? Det er de som må ta konsekvensene av at undervisningen de mottar er mangelfull, for at de få elevene det er snakk om på Elvran og Forradal skole skal ha kortest mulig reisevei. Og vi snakker om å ta en for laget? Spiller vi på samme lag, egentlig? For stakkars de barna som må ha en halvtime lenger skolevei, de må vi skåne. Koste hva det koste vil.
Lærernormen er på det absolutte minimum – og så vidt jeg vet er Stjørdal kommune allerede under denne. Så om læreren til et av mine barn blir gravid/syk o.l. så skal ikke barnet få en vikar. Blir det neste at foreldre selv må stå for undervisningen? Vi har ingenting å gå på, tilbudet som tilbys per i dag er for dårlig – så mener dere at det skal bli enda dårligere?
Jeg synes at felleskap er viktig. Men nå strider mitt indre meg med seg selv. Må vi som foreldre ty til det private for at vi skal oppleve gode nok tjenester? Grunnbemanningen i skolen er allerede alt for dårlig, og jeg vet at spesialundervisningen allerede ikke er på nivå med der den burde være. Det høres kanskje ut som jeg mener at de lærerne vi allerede har ikke er gode nok, det mener jeg ikke. De er enestående, og jeg stoler på at de gjør så godt de kan. Men selv de kan ikke gjøre mer enn så godt de kan ut ifra de forutsetningene de får tildelt av arbeidsgiver. Forstår ikke dere politikere at hvis vi kutter nå, vil kostnadene i fremtiden øke? Bare etter noen få år vil man se at man får færre ressurssterke barn, som blir skattebetalere. Det som skjer nå ved kutt er at vi på sikt vil få mer psykisk uhelse, vi vil få flere uføretrygdene, flere med dårlig fysisk og psykisk helse. Hva koster det for samfunnet vårt på sikt?
Kjære politikere, kjære medmennesker: Det er nå vi skal rope høyt. Det er nå vi må sette ned foten for at nok er nok. Stjørdal kommune har ansvaret for at regelverket blir oppfylt, og vi har tilstrekkelige tjenester rundt omkring. Jeg er bekymret for samfunnets utvikling og for barna mine sin fremtid.