Klokken 5.55 troppet den første journalisten opp på jobb i Bladets lokaler onsdag morgen. Årsaken til den grytidlige starten var offentliggjøringen av årets skattelister. Kort tid etter fikk morgentrøtte innbyggere i Stjørdal, Malvik og Meråker den ferske lista over hvem som tjener hva.

«Bare for å få klikk», vil kanskje noen tenke. Men gode lesertall er ikke en grunn alene til at medier bruker så mye ressurser på nettopp skattelistene.

Skattelistene har vært offentlig tilgjengelige siden midten av 1800-tallet. Offentliggjøring av inntekt og skatt har en lang tradisjon i Norge. I starten var det forbundet med en klagerett. I moderne tid vil enkelte mene at det er forbundet med grafsing i folks privatliv. Men det handler ikke bare om det.

Åpenhet og debatt rundt skattelistene er viktig. Penger og makt har alltid gått hånd i hånd. Skattelistene gir også mediene grunnlag for å lage kritisk og undersøkende journalistikk.

Så er det ikke sikkert det er like motiverende for alle å stable seg på beina for å gå på jobb, når naboen tjener mer på ett år enn du gjør på 15 år. Hvordan kan han som satt på bakerste rad i klassen ha ordnet seg den fete lønna? Hvorfor tjener fastlegen din utallige millioner, mens lærerne som sitter krumbøyd hver søndag kveld over norskprøvene må nøye seg med en fjerdedel? Hvorfor skal kjøpmannen sope inn penger, når andre knapt nok har råd til smør på skiva?

Hvor mye folk betaler i inntekt og skatt, synliggjør forskjellene mellom inntektsgrupper. Og det viser trender over tid. Mange er selvsagt interessert i å se hva folk tjener, eller har i formue, men denne typen opplysninger er også viktige faktorer for å se tendenser i samfunnet. Listene danner grunnlag for debatt om skattesystemet og velferdsmodellen. Har enkelte gruppers lønnsvekst økt mer enn andre? Bør noen bidra mer? Dette er ikke privat informasjon. Det er opplysninger som danner grunnlag for demokratiet.

Det er mye som kommer fram på skattelista. Og det er lett for at det blir en misunnelsens dag. Særlig når det er få dager igjen til jul, og mange har dårligere økonomi enn på lang tid. For det er jo gjerne slik at penger ikke betyr noen ting - så lenge du har dem.

Samtidig skal vi huske at tall ikke er alt. Vi kan ikke lese alt ut fra skattelistene - hverken rent økonomisk, eller hvordan folk har det ellers i livet. Det har aldri vært slik at den som har mest penger på kontoen, vinner livet. Listene sier ingenting om hvem som er snillest, morsomst, har best helse eller flest venner. Men den forteller om en viktig ting, bakgrunnen for hele skattelisten: De som tjener penger, betaler skatt. Og de som betaler skatt er med på å finansiere velferdssystemet og velferdsgodene.

Innsynet i skattelistene skaper tillit til systemet og styrker moralen til å betale skatt. Åpne lister er med på å legitimerer vårt skattesystem. Den som tjener 7 millioner, må samtidig betale mer enn 3 millioner i skatt. Og vi er avhengige av folk som tjener penger og betaler skatt for å opprettholde det eksisterende velferdssystemet. Og der er vi alle like viktige.

Linn Kathrine Yttervik