Noen ganger blir forskjellen mellom lovnader og virkeligheten så stor at det er nesten ikke til å tro. Fasiten er at skolene i Stjørdal ikke har en eneste krone til å kjøpe inn nye lærebøker i 2024. Den knappe budsjettposten til læremidler går med til digitale lisenser.

Nær sagt alle partier har snakket om behovet for bedre balanse mellom lærebøker og iPad, og før valget kom det klare løfter om innkjøp av nye lærebøker. Ordførerpartiene var ute og garanterte at nå skulle det bli lærebokas tur (Bladet 1. september). Så viser det seg altså at dette bare var tomme ord.

Ordførerpartienes løftebrudd skaper en uholdbar situasjon i skolene i Stjørdal, der elever og lærere ikke har de lærebøkene som trengs. Det skaper dessuten politikerforakt når partiene ikke er i nærheten av å levere på sine lovnader.

Det er ingen tvil om at Stjørdal kommune har blitt styrt inn i en svært krevende økonomisk situasjon. Ikke minst skolene rammes av kutt som koster dyrt. Hvor smart er det ikke å sørge for at elevene får undervisning med lærebøker i mange av fagene? Svaret er vel opplagt: Det er ikke smart i det hele tatt. Tvert imot blir det dårligere grunnlag for læring, og det lønner seg ikke verken økonomisk eller på andre måter i det lange løp.

Bruken av iPad i skolene i Stjørdal har blitt evaluert i en rapport fra SINTEF. Her er det to interessante hovedpoenger. For det første uttrykker et flertall av lærerne at de er misfornøyde med tilgangen på lærebøker og trykte arbeidsbøker. Bare et fåtall av lærerne er fornøyd (rundt 20 prosent) med tingenes tilstand. For det andre er det mange foreldre som opplever at barna bruker for mye tid på skjerm på skolen og (særlig) når de gjør lekser.

Lærdommen av dette er at balansen ikke er god nok mellom iPad og lærebøker. Den digitale satsingen har gått på bekostning av fysiske lærebøker, og flertallets vedtatte budsjett vil bare forsterke dette misforholdet. Kommunedirektøren er tydelig på at det i budsjettet ikke er midler til innkjøp av lærebøker, så om det skal komme noen nye bøker er det helt prisgitt statlige midler.

Erfaringer fra flere kommuner har vist at digitaliseringen av skolene har skapt en kostnadssmell. Brettene er ganske dyre og i tillegg er det behov for tastatur (som mange trinn ikke får i Stjørdal), og ikke minst er lisensene til programmer og materiell (Skolestudio) kostbare og nå stadig fornyes. Klassekampen skrev nylig fra Tynset kommune, som var tidlig ute med å innføre iPad, som har opplevd at kostnadene til lisenser har «eksplodert». Læringsutbyttet er også omstridt. Nå vurderer kommunen å redusere bruken, og ikke dele ut iPad en til en på alle trinn.

Digitale verktøy har selvsagt mange pedagogiske muligheter. Det er også viktig at skolen lærer elevene digital dømmekraft, om blant annet nettvett, personvern og kildekritikk. På den andre siden er forskningen tydelig på at elevene husker mer når de leser en fysisk bok, og at man kan lære bedre ved å skrive med blyant på papir. Det snakkes gjerne om dybdelæring med fysiske bøker, mens iPaden er mer flyktig og elevene kan lettere bli distrahert av andre ting.

Vi bør tenke mer nyansert om bruken av iPad. Ulike klassetrinn har ulike behov. Det er bra at pc’er skal tas i bruk i stedet for iPad på ungdomsskolene. Vi burde også se nærmere på småskolen. Er det gunstig med iPad en til en fra første klasse? I kommunestyret forslo SV at kommunedirektøren skal utrede klassesett med iPader i stedet for de yngste, for å undersøke både pedagogiske og økonomiske sider. Forslaget ble nedstemt. Flertallet var ikke interessert i å få kunnskap om hvilke muligheter som finnes. Det er synd.

Dessverre ble også SVs forslag «det kjøpes inn trykte lærebøker etter en plan på prioriterte innkjøp» nedstemt. Det er både synd og uholdbart. Selv med den hardt pressede økonomien i Stjørdal, så er det mulig å skaffe midler til lærebøker. Det er et spørsmål om prioritering. For eksempel har SV foreslått hvordan kommunen lett kan spare 1,4 millioner kroner i året ved å redusere godtgjøringen til politikerne, og da særlig de ekstravagante godtgjøringene til varaordfører og utvalgsledere. Det er på tide å sette tæring etter næring.

Morten Harper

Stjørdal SV