Når en ser på forvaltningen av konsesjonsloven i Stjørdal, både kommunalt og politisk, så ser det ut som om det er en øvelse i hvor mange unntak man kan få.

Stort sett så er denne praksis også støttet av Statsforvalteren.

Det første som står for fall, er kravet om odel eller landbruksfaglig utdanning. Driveplikten blir løst med bortleie av jorda. Boplikten løses med krav om bortleie av husene. Litt av et offer vil jeg si. Det er også gitt mulighet for kreativ beplanting etter kjøp for å komme under angjeldende grense.

Hva er fellesnevneren for dette? Etter min mening er det å følge pengestrømmen. Og det er det ikke noe galt i hvis det er målet. Såkalt utvikling av slike eiendommer er i stor grad nedbygging.

Norske myndigheter har et hårete mål om å nedbygge «kun» 2000 dekar pr. år. Men gitt at vi har en hvis mengde matjord så vil vi krysse x-aksen en gang i framtida. Det vil si null dekar matjord. Det er sikkert ikke regnet på når det vil skje

Vi har en fullskala krig i Europas kornkammer. Lykke til med forvaltningen. Jeg registrerer at travbanen havnet på god jord i Orkland. Mens Ruta bygger ned matjord i Malvik.

Per Olav Aftret