Har du noen gang tatt turen fra Nøstmo og opp til Sulsjøen langs Sulåa? Eller fulgt stien over til Verdalen via Tuva? Her kunne du vandre gjennom det som kalles naturskog eller gammelskog. Her har aldri noen hogstmaskiner satt sine dype spor i lyng og myr. Mye av skogen startet sin livssyklus på slutten av 1800 tallet og har fått stå nesten uberørt til nå med unntak av litt plukkhogst. Vandringen blant disse gamle trærne må bare oppleves, her fantes et mangfold av smådyr og planter. Dessverre en mye av denne skogen nå høvlet ned.
Hvilket ansvar har skogeier før man kan starte hogst i naturskog? Skogbruket har fått tillit til selv å registrere naturverdier i planlagte hogstområder. NRK har gjennom kartlegging av skogbruket hvor det er foretatt såkalte MIS-registreringer (miljøregistrering i skog) konkludert med at denne registreringen er gjennomført med store mangler. Skogen hogges uten kunnskap om hva den inneholder, stikk i strid med skogloven og skogbrukets egen sertifiseringsordning. Her har vi kanskje et eksempel på at bukken skal passe havresekken. Naturvernforbundet har i flere år forsøkt å få tilgang til dokumentasjon for MIS-registreringer, uten å lykkes. Hva er det skognæringen ønsker å skjule?
Hogsten langs Movollbekken ned mod Movollen setervoll og langst Sulåa opp mot Sulsjøan er en provokasjon mot de politiske føringer som nå gjelder vedrørende vår oppgave om å bevare størst mulig biologisk mangfold av arter i skogen. Her har skogeier bevisst plukket ut områder med gammelskog, både langs Movollbekken der få trær står igjen og langs Sulåa der trær helt ned mot elva er felt. Noen steder der maskiner ikke har kommet til er friske trær kappet av opptil fem meter opp på stammen. Og skal ikke en sone på minst 50 meter langs elvedaler stå urørt?
Bare 1,2 prosent av Norges gjenværende skog er eldre enn 120 år og bare 3,1 prosent av den produktive skogen er vernet. Skal vi bevare mangfoldet av planter, insekter og dyr må vi også verne leveområdene deres. Mange arter er avhengige av helt spesifikke vegetasjonstyper for å overleve, og skogvern er derfor en viktig del av arbeidet for det biologiske mangfoldet.
Skogbruk og menneskelig inngripen i gamle skogområder fører ofte med seg et totalt skifte av biologisk sammensetning. Områder med stor diversitet har gjennom årtier blitt hogd ned, og tette artsfattige granskoger har ofte blitt plantet isteden. Dette betyr at mangfoldet i området forsvinner, og trærne i ett område blir stort sett like store og like gamle – med andre ord en granåker.
Det er i skogen vi finner flest arter, og det er derfor ikke overraskende at flest truede arter finnes her. Av totalt 2752 truede arter på Rødlista 2021 lever 1330 arter (48,3 prosent) helt eller delvis i skog.
Det er nå på tida at Meråker kommune i samarbeid med skogeiere og folk med solid biologisk faglig kompetanse sørger for at kommunens naturmangfold kartlegges, at artsrike og verdifulle områder vernes, slik at kommende generasjoner får muligheten til å oppleve denne biologiske rikdommen.
Bård Rørvik
Lokal gårdbruker har kjøpt omstridt eiendom: – Summen ligger i det øvre sjiktet