Aina Kristiansen, et av tre sprudlende medlemmene i «Kvitter fra Knotten» fra Malvik, jubler iover prisen for beste vise.

Den har gruppen med seg i bagasjen hjem fra Gapskratten Revyfestival i Tresfjord i helga, der glansnummeret «Knotten Blandakor» gikk helt til topps i kategorien «Beste vise».

– Vi bli' så glad', veit du! Frøktele glad'! Det er så artig å vinne i lag! Dette er karamellen, det! sprudler en strålende fornøyd Aina Kristiansen.

Parodi

Hvorfor nettopp «Kvitter fra Knotten» gikk av med seieren i kategorien «Beste vise», er hun ikke helt sikker på.

– Si det – det er det vel bare juryen som kan si noe om. Men nummeret er en parodi på fenomenet blandakor. De fleste av oss har enten sunget i blandakor eller vært på konsert med blandakor. Jeg tror at suksessfaktoren i stor grad handler om gjenkjennelighet, sier hun.

Det er trioen Aina Kristiansen, Rakel Sivertsen og akkompagnatøren Marit Hammer på piano som utgjør «Kvitter fra Knotten», og som også framfører vise-vinneren «Knotten Blandakor».

– «Blandakor» – med tre kvinner?

– Pianisten vår, Marit Hammer, introduserer oss gjerne med at det er kvaliteten som er blandet.

Lånkerevyen

Selv om «Kvitter fra Knotten» gikk til topps i kategorien «Beste vise», var det Lånkerevyen som rasket med seg den største fangsten hjem fra Gapskratt-festivalen.

I tillegg til hedersprisen «Årets Gapskratt», som ble tildelt Lånkerevyens May Kristine Berg, stakk revygjengen i Lånke av med seieren i kategorien «Beste sketsj» med nummeret «Begravelsen». Samtidig sørget de for å bli direktekvalifisert til neste års NM i revy på Høylandet med sketsjen «Klikkhoreri».

Saken fortsetter under bildet.

May Kristin Berg ble «Årets Gapskratt» under Gapskratten revyfestival i helga. Foto: Gapskratten revyfestival

Totalt sikret Lånkerevyen seg dermed tre av de seks prisene som deltakerne i årets Gapskratten reyfestival konkurrerer om.

Innenfor sjangeren revy er Lånkerevyen grossist i priser. Hva er så spesielt med Lånkerevyen? «Årets Gapskratt», May Kristin Berg, forsøker å forklare Lånkerevyens suksess opp gjennom årene på denne måten:

– Jeg vet ikke – hadde vi kjent suksessformelen, hadde det det utvilsomt gjort jobben langt vanskeligere for juryen. Kanskje gjør vi det så bra fordi vi jobber med revy hele året. Vi er heller ikke redde for å prøve nye ting eller for å eksperimentere, sier hun.