Selv aktørene på scenen fikk til tider problemer med å holde seg alvorlig. En lattermild Oddrun Engan i samspill med Svein Terje Apen strevde med å holde maska da latterkrampen tok overhånd blant publikummere foran scenen under det nest siste nummeret «Rådgivning».

Fliring har det vært mye av innenfor veggene på Ivermoen siden den første forestilingen ble satt opp i 1962. «Nonstadlaget har dekning» er revylagets 18. oppsetning siden revy ble gjeninnført som tradisjon i 1992. Responsen var knallgod blant publikum lørdag.

– Trenger slike arenaer

– Dette er bra. Så mye lokalt, jeg kjenner jo til navn og det hele. Det første nummeret om Mostadmark utvikling («På post», journ.anm.) var veldig artig. Jeg bor jo i Mostadmarka og kjenner meg igjen, kommenterte en smørblid Karin Renå i pausen.

Saken fortsetter under bildet.

Grenseoppgangen mot Mostadmark var blant temaene som skapte mest latter - Ingvald Solbakken og Åge Fossen. Foto: May E. Lund

– Jeg tror dette betyr alt for samhold, trivsel og trygghet egentlig. I Mostadmark binder det folk sammen og det gjør det helt sikkert her og. Det er lett å flire til det man kjenner seg igjen i. Folk koser seg. Vi trenger slike arenaer å møtes på, mener hun.

En sjeldent god stemning, kommenterte også Stig Jørgen Tronsmo.

– Det er artig å komme hit for å se revy. Dette er en annen type fest og samhold enn jeg er vant til. Og jeg legger merke til at det er ikke like mye telefonbruk som ellers. Veldig positiv stemning, kommenterte meråkerbyggen som overvar revy på Ivermoen for andre gang.

Viktig her og nå

Mye lokalt, og noen poenger glipper for en uinnvidd. Men det er akkurat slik det skal være, mener Rakel Sivertsen. Revydronningen fra Hommelvik overvar premieren og var full av lovord i en pause.

– Jeg synes dette er så artig. Det er presist og tatt på kornet.

– Det er dette som er fundamentet i lokalrevyen; de har fokus på at det skal være artig her og nå. Jeg har sittet og reflektert litt og tenker at vi kanskje mister noe hvis vi har så store ambisjoner og er så opptatt av å bli allmenngyldige. Dette er viktig for de som er her, her og nå, sier Rakel.

Hun tillegger:

Saken fortsetter under bildet.

Laila Renå Hamre var drivende god som forfatter Anne B. Ragde i samtale med Nonstadlagets svar på Snåsamannen: «Måsså-kail´n» ved Roger Engan. Foto: May E. Lund

Ligger og flirer

– Stemningen i salen er fantastisk, folk bare ligger og flirer. Det er naboer og venner og folk i nærmiljøet som bare stiller seg opp på scenen og «bjuder på». Jeg synes det er så fantastisk, jeg.

– Noe spesielt du vil trekke fram?

– «Befolkningsveksten» var kjempeartig, og «På post». Veldig, veldig artig. Og «Tolv drammer i jula» var jo hysterisk. Det er bra tekster og teknisk god kvalitet. Jeg storkoser meg, sier Rakel.

Saken fortsetter under bildet.

Svein Terje Aspen og Åge Fossen skapte mye latter i «Bli med og strikk». Foto: May E. Lund

«Bryllup i Amdal» med Invald Solbakken som vigsler var blant numrene som fikk stemningen til å stå i taket etter pause. I tillegg nevnte «Rådgivning» med Svein Terje Aspen som var enestående i rollen som den sleske advokaten Klå Tafserud med spesialitet innen sextrakassering. Kristin Winsjansen og Oddrun Engan bidro også ettertrykkelig til at nummeret ble en skikkelig fulltreffer på tampen av kvelden.

Forestillingen lørdag var utsolgt. Det er i skrivende stund billetter igjen til den andre og siste forestillingen lørdag 10.mars.