Står en sterk velferdsstat i veien for enkeltmenneskets frihet? Er grunnlaget for Arbeiderbevegelsens kollektivistiske løsninger gått litt av moten?

Det var noen av spørsmålene forfatter og leder av Manifest tankesmie; Magnus Marsdal innledet med da han søndag presenterte sin nye bok;  Frihetens mødre- jakten på et bedre liv i USA og Norge.

Mens Marsdals oldemor valgte et liv i Norge, utvandret hennes søster til Amerika. Gjennom de to søstrenes ulike livsløp ønsket forfatteren å utforske frihetens vilkår i Norge og i USA. Frihetens mødre har offisiell lanseringsdato 22. mai, og det var derfor en eksklusiv førpremiere Arbeiderfestivalen kunne invitere til på festivalens tredje dag.

Frihetens paradoks

Bokidéen ble unnfanget da Marsdal som nybakt pappa i permisjon oppholdt seg seks måneder i USA i 2011. Kontrastene mellom velferdsgodene i USA og hjemlandet gjorde at han begynte å stille spørsmål rundt den jevne amerikaners opplevelse av reell frihet, i landet der nettopp friheten er å betegne som en nasjonalideologi. Gjennom oppholdet oppdaget Marsdal det han mener er “den amerikanske frihetens paradoks”, noe han illustrerte gjennom flere eksempler.

– USA er ett av fire land i verden som ikke har betalt foreldrepermisjon. I tillegg er det Papua Ny-Guinea, Swaziland og Lesotho, påpekte forfatteren til humring fra salen. For det er nettopp gjennom en sterk velferdsstat med gode fellesløsninger vi legger grunnlaget for den individuelle friheten, hevder forfatteren.

Trakk frem Nygaardsvold

– Teorien har vært at vi ofrer friheten på kollektivismens alter. Vi trenger en ny forståelse av frihet, fastslo Marsdal.

Forfatteren trakk historiske linjer til Johan Nygaardsvolds tid med samfunnsreformer som trygderettigheter og arbeidervern.

– Dét var folk som visste hva ufrihet var. Fraværet av de fellesløsningene som Nygaardsvold kjempet gjennom er oppskriften på husmannsånden, sa Marsdal.

– Blomstrer solidariteten kun når man trenger den for å klare seg? Når ulikheter er jevnet ut, vil folket da prioritere frihet foran økt likhet?

Saken fortsetter under bildet.

Marsdal benyttet muligheten til å besøke Nygaardsvold-museet under besøket. Forfatteren mottok Nygaardsvolds “Min barndom og ungdom” av leder for Arbeiderfestivalen; Ranveig Fosmo Holden. I midten ordfører Ingrid Aune. Foto: May E. Lund

Trenger ny retorikk

Han mener at Arbeiderbevegelsen trenger en ny retorikk.

– Har venstresida vært på retrett de siste tredve åra fordi vi aldri forsto det med frihet?

– Arbeiderpartiet har i liten grad snakket om frihet på denne måten, som ser det fra den dominerte sitt ståsted: Det er lenge siden Arbeiderpartiledelsen har hatt nærkontakt med akkurat det, men ytre venstre har heller ikke snakket om dette. Venstresida har ikke tatt opp kampen i retorikken godt nok. Det finnes noen hindringer for frihet som individet ikke kan overvinne sjøl, med mindre du er milliardær. Da er det fellesløsningene som gjelder. Venstresida må ta frihetsbegrepet tilbake, fremholdt Marsdal.

Engasjerte

Øyvind Haagenstad var en av tilhørerne som lot seg engasjere av Marsdals refleksjoner:

– Dette var interessant. Han drar sammenligninger som viser at selv om vi har valgt de kollektive løsningene så viser det seg at det også byr på den største friheten, for både enkeltmennesket og familiene.

Han viser jo at den individuelle friheten som for eksempel det amerikanske samfunnet bygger på er hul. Det er en underdanighet i friheten de har og da er det ikke en frihet som sådan, men mer en floksel,sier  Haagenstad, og tilføyer:

– Jeg synes venstresiden, eller i alle fall Arbeiderpartiet burde gå tilbake til røttene og se hvordan den opprinnelige lærdommen til sosialdemokratiet var. Det er det som vil være den sterkeste drivkraften for fremtidssamfunnet, slik jeg ser det, påpeker Haagenstad.