– Jeg opplevde at verden raste sammen etter en telefon om at barnebarnet mitt hadde fått kreft. I to dager var jeg dårlig, og jeg var så satt ut at jeg ringte sjefen og sa at «Nå er jeg så dårlig at kommer aldri tilbake til jobb. Jeg kan ikke hjelpe meg selv. Hvordan skal jeg kunne hjelpe andre!» sa Mollan til sjefen.

– Var heldig

– Hadde ikke sjefen reagert som han gjorde, kan det tenkes jeg hadde vært sykmeldt den dag i dag. Da var det han spurte meg om ikke jeg hadde vært borti slike situasjoner i jobben, med andre. Minnet meg om hvilke råd vi gir til folk. Da jeg kom tilbake etter helga, dro jeg rett på jobb. Jeg er heldig som har folk rundt meg som kan noe om dette, og at jeg kan noe selv. Det er mitt frynsegode i jobben. Jeg tok i bruk de teknikkene jeg lærer andre, og dro meg ut av det, sier Mollan, som er psykiatrisk sykepleier.

Det var ikke gjort i en fei. Mollan fikk også angst for sønnen som er helikopterflyver. Rettere sagt han fikk angst for snøvær.

Fryktet ulykke

– Hvis jeg satt på kontoret og så at det snødde ute, ble jeg veldig urolig. En bekjent av meg omkom i en helikopterulykke i et forrykende snøvær for mange år siden. Jeg hadde koblet snøvær til fare.

Hver gang det snødde, måtte Mollan sjekke hvor sønnen var, og sjekke nettavisene for å forsikre seg om at det ikke hadde skjedd noen ulykke.

– Det var utrolig ubehagelig, forteller Mollan som bor med familien Tautra i Frosta kommune.

Etter hvert greide terapeuten å begynne å tenke mer rasjonelle tanker. Mollan innså at sønnens helikopterflyving og været var noe utenfor hans kontroll.

Måtte slutte å sjekke aviser

– Unnvikelser og sikringsstrategier har en tendens til å bare forsterke angsten. Jeg for min del måtte slutte å sjekke nettaviser og om sønnen min var oppi helikopteret eller ikke. Etter en stund sluttet jeg legge så mye merke til været. Jeg tenkte i stedet at det jeg kan bidra med, er å snakke med sønnen min og bruke litt av min kompetanse til å styrke sønnen min i å ta trygge beslutninger.

Dette var i 2015. To år før det hadde Rolf Mollan selv fått nyrekreft. Han opplevde ikke angst den gangen, men tror belastningen kan ha økt sårbarheten for det. Mollan, som er frisk i dag, var ganske sliten og påkjent.

Laget timeplan

– Jeg syntes forferdelig synd på meg selv, syntes verden var urettferdig jeg skjønte at jeg måtte komme meg opp og i gang igjen. Jeg bestemte meg for å strukturere dagene.

Mollan skrev gammeldags timeplan.

– Klokka 8 skulle jeg stå opp, spise frokost klokka 9, lese aviser, gå på butikken klokka 12 - hver dag. Jeg stilte opp skoene mine på matta, pekende mot døra for å minne meg selv på at jeg skulle ut og gå tur. Jeg vet at hjernen liker struktur, da fungerer alt mye bedre.

– Hvorfor gåing er så bra egentlig?

– Når man går og får opp pulsen litt, utløser det endorfiner – lykkehormoner. Og lykkehormoner er motgift til stress og adrenalin. Gåturen tvinger også fram en mer naturlig pust. Pusten har en tendens til å bli overflatisk når man har angst. Da får man oksygen inn enn det det går karbondioksid ut, noe som gir ubehag og angstfornemmelser.

Trening slår medisin

All forskning viser nå at god trening har samme, eller minst like god virkning på angst og depresjon som medisiner, og med trening slipper man negative bivirkninger og risiko for avhengigheter, tilføyer Mollan.

Fokus på pusten, er viktig. Ta en sjekk innimellom – hvordan står det til med pusten. Å ta et dypt magedrag utløser også beroligende endorfiner.

Mollan nevner også gode mat og søvn-rutiner.

– Det er mye kunnskap om angst og hva som kan redusere eller få bort plagene. Hvorfor er det ikke flere som søker hjelp?

– Du kan godt si at flere burde søke hjelp. Men ikke er alle er så heldige å ha tilbudet «Rask psykisk helsehjelp». Å få hjelp tar lang tid mange steder. Jeg synes alle skal snakke med fastlegen sin om det i alle fall. Hit kan man komme uten diagnose og uten henvisning.

Det er håp

Man kan lese seg opp en god del selv, og det finnes selvhjelpsapper på nett som skal være bra.

– Mitt råd nummer en tror jeg nesten må være «ha håp». Tenk at du kan bli frisk. De aller fleste blir det. Sterk angst kan være mer utfordrende, men også der er det håp om bedring, sier Rolf Mollan.

Sjefen sa fra

Rolf Mollan klarte seg uten medisiner. Han er glad for at en kollega grep inn og fikk påpekt at dette var angst, og at Mollan måtte ta i bruk den kunnskapen han hadde på seg selv.

– Kollegaer har også kommet til meg med problemer. Gi meg den yrkesgruppen hvor de ikke finnes de som plages med angst. Det er et betydelig samfunnsproblem - ofte med store konsekvenser både for den som rammes og de rundt, sier Mollan.

Han tror selv på åpenhet.

– Det er mye tabu rundt psykiske lidelser, og det står ikke i forhold til hvor vanlig det er i befolkningen, mener han.

Mollan har selv tatt til orde for at psykiske plager, og hvordan man mestrer vanskelige følelser, bør sterkere inn i skolen.

Anerkjenn angsten

– Uten angst hadde vi ikke greid å passe oss. Vi hadde ikke overlevd som mennesker. Anerkjenn angsten når den kommer. Si til deg selv at den er en naturlig reaksjon, og at du skal stå ut med den. Gjør du det vil angsten bli gradvis mindre, sier Mollan.