Det sier Roar Sandodden, forsker og prosjektleder ved Veterinærinstituttet, har vært sentral i rotenonbehandlingen av Råvatnet og Bjørgtjønna i Stjørdal. I forrige uke orienterte han ARESAM i Malvik om arbeidet som gjøres for å fjerne gjedda i Stjørdal med rotenon. Etter fjorårets rotenonbehandling av to vann, står lille Røsttjønna, østre og vestre Koltjønna og Hakktjønna for tur. Disse tjerna har avrenning ned mot Nævra og Homla i Malvik.
– Kan det være fornuftig med en plan for å fjerne gjedda i Malvik?
– Malvik kommer til å bli diskutert og det må legges en plan. Miljødirektoratet har startet en jobb med en handlingsplan mot fremmende arter. Målet er å lage en prioriteringsliste som vil gi kriterier for hva som skal til for at en lokalitet er aktuell for å bruke penger og ressurser for å fjerne en art. Målet er at den skal være ferdig høsten 2018, og skal virke frem til 2023, sier Sandodden og legger til at før handlingsplanen blir vedtatt er det mer tilfeldig hvilke prosjekt som kommer på banen.
– For å få starte et prosjekt er det opp til lokale personer å trøkke på. Deretter må kommune og fylkesmannen komme på banen.
– Slike behandlinger koster mye penger?
– Det gjør det. Miljødirektoratet må inn med midler, men samtidig er det mulig å få til mindre prosjekt som i Rådalen, hvor halvparten ble finansiert lokalt. Her inviterte fiskeforvalter Anton Rikstad til et spleiselag med allmenningene, grunneiere, Stjørdalsvassdragets Elveeierlag og Stjørdal Jeger- og Fiskerforening. Der var budsjettet på 600.000 kroner for hele aksjonen.
Elvemuslingen
I Sagelvvassdraget er det ni vann som bør behandles.
– I samlet areal er dette ikke større enn behandlingen som ble gjort i Trondheim for å fjerne fiskearten mort.
– Når kan det være mulig å starte behandling av vannene i Malvik?
– Tidligst neste år. Det er en del utredningsarbeid som må gjøres. I Sagelva har vi elvemusling og den må kanskje flyttes en periode for å klare seg. Den tåler rotenonbehandling over noen dager, men her kan det være snakk om en lengre periode på grunn av det er såpass mange vann i området som bør behandles. Før en søknad om behandling skal alt kartlegges og det må gjøres miljøundersøkelser. Skal være realistisk å starte et slikt arbeid neste sommer, er det bare tida og veien. Jeg vet ikke om det er gjort noen vedtak i Malvik, men politikerne var veldig positiv til å gjøre noe, sier Sandodden.
Han forteller at det blir en diskusjon med Fylkesmannen om dette er noe de ønsker å prioritere. Deretter er det opp til Miljødirektoratet å ta en avgjørelse.
– Det som kan få Sagelva opp på prioriteringslista er elvemuslingen som er sårbar på Norsk rødliste for arter. Elvemuslingens larver lever på ørretens gjeller, så hvis gjedda spiser opp ørreten klarer ikke elvemuslingen å formere seg.
Sandodden ser også på gjedda som en trussel for de naturlige artsfattige fiskesamfunnene på vestsida av kjølen i Norge.
– Det er ikke slik, som mange tror, at jo flere arter det er, desto bedre er det biologiske mangfoldet. Det er det naturlige vi prøver å ta vare på. Det naturlige her i Trøndelag er et artsfattig fiskesamfunn med fiskearter som ørret og røye. Det er en truet biotop i Norge. Fiskearter sprer seg i rakettfart over hele landet. Rene ørretvann eller i kombinasjon med røye, er truet. Når vi har så mange vann med gjedde i et område, så vet vi at spredning kan skje og bør redusere utbredelsen. Vi kommer ikke til å klare og fjerne gjedda i sørlige deler av Trøndelag, men vi kan desimere utbredelsen. Samtidig som at vi tar vare på muslingen. Får gjedda bre seg i Sagelvvassdraget, så går det galt med elvemuslingen til slutt, sier Sandodden.
Bør fjerne smittekilder
– Starter man med Sagelva, vil vi få gjedde på hver side av vassdraget?
–Ja, og det er andre vann som må ses på i denne sammenhengen. Herjuanvannet, som ligger i retning Jonsvatnet, kan være naturlig å se på. Det vil ligge som et potensielt smittereservoar. På den andre siden mot øst har vi Foldsjøen som også har gjedde.
– Jonsvatnet og Selbusjøen er de store utfordringene i Trøndelag?
– Ja, jeg sier ikke at det er umulig å bli kvitt gjedda der, men det er en veldig stor oppgave. Men det er viktig å ta de vannene vi kan, i områdene rundt disse store vannene, sier Roar Sandodden og legger til at å spre fiskearter som gjedde er alvorlig miljøkriminalitet.
– Det er stort fokus på dette og de som sprer fiskearten kan få seg en alvorlig smekk. Tidligere visste man ikke bedre, men i dag vet vi at dette ikke er lurt, sier Roar Sandodden.