Meråker
Vel 40 år har gått siden Britt Kjersti og Nils Petter Haarsaker kom til Teveldalen. De hadde nettopp kommet hjem etter noen år i Canada. Under ski-NM på Røros vinteren 1977 traff han en kjenning fra skimiljøet, skatvalsbyggen Jostein Skatvold, som hadde et tips til ham: «Du, jeg vet om noe som jeg tror kan passe for deg...»
– Vi startet opp her etter påske 1977 med 1,5 årsverk, og uten andre planer enn å satse på skolegrupper, sier Nils Petter Haarsaker når han tenker tilbake på starten.
Vekst
På de 41 årene som har gått siden den gang, har Teveltunet vært gjennom en betydelig vekst. Samtidig har bedriften og området vært gjennom et omfattende hamskifte.
Teveltunet alene sysselsetter i dag ti årsverk, fordelt på 35–40 personer. På hele området, som også inkluderer Rypetoppen, jobber det i dag 72 personer, varierende etter sesong.
Den beskjedne begynnelsen har blitt til en av Meråkers hjørnesteiner innenfor reiseliv, en næring som Meråker kommune i mange år har uttalt at den vil satse på.
Hvordan kan Meråker bli en reiselivskommune?
Turisme
– Meråker er i høyeste grad en reiselivskommune allerede i dag! Vi har tunge aktører som Meråker videregående skole og Kurbadet, som sørger for trafikk til overnattingsstedene. Men vi har ikke den tunge turismen som mange først og fremst forbinder med reiseliv, sier Haarsaker.
–Hvor ønskelig er det at Meråker skal bli en kommune preget av tung turisme?
–Når turismen først er etablert med et visst volum, er den en sikker levevei med gode arbeidsplasser og solid økonomi. Men veien for å komme seg dit, er tøff.
–Hva skal til om Meråker skal utvikle seg som reiselivsdestinasjon?
–Infrastrukturen må på plass. Det går ikke uten vilje til å bruke offentlige kroner på det. Merkede stier, opparbeidede sykkelløyper og områder for hesteridning i nærområdet er viktig. Det samme gjelder hytteområdene, der infrastrukturen må komme samtidig med hyttene, slik at folk trives. Med Grova, Fagerlia og tilbudet på Storlien har vi et godt utgangspunkt. Derfor tror jeg at Meråker totalt sett kan markere seg enda sterkere på kartet, sier han.
Vind og røft vær
Han ser også for seg at det kan være mulig å hente gjester utenfra, for eksempel med direktefly fra Amsterdam til Værnes.
Det fins nemlig mennesker der ute i det folkerike Europa som syns det er mer spennende med røft vær, barske fjell og natur enn med å ligge på en strand og slikke sol.
–Men da er det viktig å inkludere blant annet de som driver med reindrift. Hvis de ser at her kan det være arbeidsplasser og muligheter også for dem, i stedet for at de bare opplever krav om å gi fra seg rettigheter, vil mye være vunnet, mener han.
Endringsvilje
Selv har han så avgjort sørget for å utvikle Teveltunet i takt med markedets behov og ønsker. Da han startet, hadde han ingen andre planer enn å satse på leirskole for skolegrupper og servere kaffe og middagsmat til helgebesøkende.
–Men etter hvert merket vi at det ble for tungt å holde hjulene i gang med bare leirskole. Vi bygde ti nye hytter på penger som vi hadde spart opp i Canada, der vi jobbet før vi kom til Meråker. Da var jeg 30 år, akkurat rette alder, og alt så greit ut. Men på slutten av 1980-tallet ble konjunkturene dårligere. Etter en studietur Nordkalotten rundt kom vi fram til at vi måtte drive med andre ting. Vi kuttet ut vanlig servering, vi sa opp avtalene om leirskole og satset i stedet på kurs, konferanser og selskap. Dermed tredoblet vi omsetningen på ett år!
Fjelltørket
Endringsvilje, evnen og viljen til stadig å utvikle produktet, er en forutsetning for å overleve. Gamma som kom tidlig på 90-tallet, som pirret det mystiske og eventyrlige, har vært et populært innslag helt siden den åpnet. Med den store hallen som åpnet for et par år siden med plass for 200 personer, økte Teveltunet kapasiteten betydelig.
–Nå kan vi håndtere 400 personer samtidig når vi tar i bruk alle rommene, fastslår Nils Petter Haarsaker.
Bedriften har nylig etablert et samarbeid med Meråker Kjøtt i form av et eget modningshus for spekemat, med klimaanlegg som gir rett temperatur. Resultatet skal blant annet bli fjelltørket meråkermørr.
Haarsaker leker også med tanken om en Tevelby, 30–50 små hytteenheter der unge familier som kanskje er ferdige med den første etableringsfasen, og som ønsker seg en fritidsbolig, kan kjøpe seg inn.
–Vi er nødt til å ha knoppskyting hele tiden og holde investeringstakten oppe, fastslår 70-åringen.
Ny
generasjon
De siste årene har yngre krefter kommet til. Sønnen Ole Fredrik vendte hjem for noen år siden med hodet fullt av nye ideer. Han startet eget gårdsbryggeri, han etablerte «en zipline borti der», som pappa Nils Petter uttrykker det, fikk med seg et par kompiser på å etablere eget selskap – Rypetoppen, som har vist seg å være en skikkelig suksesshistorie
Nylig har også familiens yngstemann, Odd Vetle, vendt hjem til fjellbygda og overtatt ansvaret for hotelldriften.
Generasjonsmotsetninger? Tja...
–Hvem har det siste ordet hvis du og den yngre generasjon ikke er enige?
–Nå får de det siste ordet. Det syns jeg er viktig!