– Ikke alle hadde råd til å kjøpe egen TV like etter at det nye mediet hadde kommet til Stjørdal. Men i butikken til Harry Lisø sto det en påslått TV. Utenfor der sto folk og fulgtemed på prøvebildet eller på akvariefiskene som svømte rundt på skjermen. Særlig populær var plassen når TV sendte idrettsarrangement!
Joda, Alf-Erik Albrechtsen, i alle sammenhenger best kjent under navnet «Affen», hadde en rekke gode historier å by på da han inviterte folk til historisk vandring oppover gata.
Paraplyvær
Til tross for regnvær i lufta hadde rundt 140 ivrige tilhørere møtt opp for å være med på turen. De krøp sammen under paraplyene mens Affen guidet deltakerne oppover Gata, fra Torget og opp til Kirkevegen.
– Det er helt utrolig! sier Unni Raaen Nysæter fra arrangøren, Stjørdal Museum, som hadde invitert til historisk vandring i Stjørdal sentrum.
Gode historier
Og publikum fikk det de hadde kommet for å høre: Litt om menneskene som hadde bodd i de forskjellige husene, hvilke virksomheter som hadde foregått på den enkelte eiendommen, og alt krydret med gamle minner, gode historier og pussige anekdoter.
Her bygde en baker det første huset, der bodde gullsmed Forberg, her sto kiosken til Ingolf Skille, foran Harry Lisø samlet folk seg for å se på TV, veggen med kinoplakater og lagoppstillingen når Stjørdals-Blink skulle spille fotballkamp. For ikke å snakke om Fritz! Stjørdal sentrum ble aldri helt det samme etter at Fritz Brasseri stengte dørene …
John og Jonatan
– Hvorfor jeg trosser truende regn for å følge med på dette? Fordi jeg er veldig interessert i å høre om historien i Gata, sier John Øyan, en av de mange som fulgte det hele med spent oppmerksomhet. Barnebarnet Jonatan (8) var kanskje ikke like opptatt av historien.
– Hvorfor jeg er her? Fordi jeg er med morfar, fastslår åtteåringen.
Venstre side
For å unngå at turen skulle bli altfor langdryg, hadde Affen i hovedsak valgt å konsentrere turen rundt venstre side av Gata når man går østover fra torget – men med enkelte unntak.
Også kveldens guide var tydelig imponert over frammøtet:
– Dæ, det va' my' folk, ja!