Alexandra Hafsten (21) kommer fra Filippinene, bor i Malvik og jobber i Stjørdal. Hun takker oppveksten og hennes far for at hun valgte yrke etter hjertet.
– Jeg kommer fra et fattig strøk i jungelen på Filippinene. Der så vi utrolig få biler, og jeg hadde aldri fått muligheten til å sitte på i en bil før jeg kom til Norge. Da jeg var sju år gammel og pappa henta oss på Værnes i en BMW 7-serie, var jeg hekta. Plutselig satt jeg i dette rare kjøretøyet og tenkte; wow!, sier Hafsten med glød i blikket.
Lærer hver dag
21-åringen står med hodet godt nedi motorrommet på en elektrisk VW Golf. Mellom fingrene tvinner hun to røde og gule ledninger. Bilen har problemer med varmeanlegget, og det er hennes oppgave å finne ut hva som er galt.
Jens og Grete selger herskapelig villa og kjøper toppleilighet i sentrum
– Vi har problemer med sensor tre og fem. Her kan du fjerne sensor fire for å få bedre plass, siden ledningen er så kort, sier Patrick Johansen, mens han står krumbøyd ved lærlingen.
Johansen er hennes veileder ved Volkswagen Møller bil Stjørdal.
Marte (40) er ute på tur så ofte hun kan: – Terapien har blitt en livsstil
– Jeg lærer så mange triks fra dem, hver dag. Her har jeg funnet ut at ledningene ikke får kontakt fordi de er brutt, akkurat her. Sannsynligvis kan de ha blitt gnidd mot hverandre under kjøring, ellers kan det være et dyr som har gnagd på det. Det ser vi ganske ofte, sier Hafsten.
– Jeg må lære elektro for å forstå hvordan bilen fungerer. De blir stadig mer avanserte
Glød i øynene
Man kan se engasjementet og konsentrasjonen i Malvikjentas øynene, mens hun står der i verkstedhallen blant stort sett bare karer. Hun er en sjelden fugl i et mannsdominert yrke og er den eneste kvinnelige mekanikeren her, men det er ingen som behandler henne noe annerledes av den grunn.
Dette er en arbeidsplass med et herlig miljø. Her er det hyggelige og ordentlige folk, som verken har brydd seg om jeg kommer fra et annet land, eller er jente. Fra første dag har de kun vært interessert i å dele kunnskapen de har, med meg. I perioder glemmer jeg at jeg er jente, sier Hafsten.
En fysisk jobb
Og malvikjenta trives som plommen i egget
– Du må huske på å få med at hun er flink, positiv og genuint interessert i å bli en dyktig mekaniker!, bryter Paul Joar Overvik inn, mens han går forbi.
Marit Kristine og Julianne danket ut 58 søkere: – Smart å ansette driftige damer
Han forteller at de ansatte er svært glade for å få flere kvinner til arbeidsplassen.
– Nå har vi fått tre nye kvinnelige ansatte her, og det er så viktig for det sosiale miljøet. Vi setter stor pris på dem, sier Overvik, som jobber på kundemottaket.
– Min hovedoppgave er å lære henne systemforståelse og hvordan teknikken fungerer i bilene, sier Patrick Johansen
Veilederen Patrick Johansen sier han er helt enig.
Det er ikke mange kvinner i dette yrket og det er helt topp at vi får kvinnelige lærlinger. Alexandra er veldig flink, lærevillig og nysgjerrig. Så lenge man har viljen kommer man langt, og hun har en god holdning, sier han og skryter av Malvikjenta.
Drømmen
Hafsten har gått teknisk og industriell produksjon på Charlottenlund, før hun gikk bilskolen på Byåsen. Hun har hatt sommerjobb på US autoparts i Trondheim, og nå har hun fått lærlingplass på Møller bil skole. Siden januar har hun jobbet som lærling her, og til neste år tar hun fagbrev.
– Det er svært viktig at jeg setter «labbene» på liften riktig sted. Den løfter over to tonn og jeg går under bilen
– Drømmen er å bli bilmekaniker, og aller helst vil jeg jobbe her, sier Hafsten med et smil.
Hun lyser med en lykt opp i bunnpanna på en diger Volkswagen Multivan. Nå er det oljeskift som står for tur, og med kyndig hånd skrur hun ut oljefilteret og en plugg med ei skralle. Litt søl blir det, men det er blant tingene hun liker best med jobben.
Trude gjør forretning av barndomshobbyen: – Jeg er for det meste selvlært
Jeg elsker at jeg aldri er ren på hendene når jeg kommer hjem. Det er godt å kunne se på kroppen at man har gjort en innsats, sier Hafsten.
Oljesøl kommer hun ikke unna i denne jobben
Bil i blodet
Hafsten var faktisk aldri i tvil om hva hun ville bli da hun ble voksen. For å forstå fascinasjonen for biler må vi skru tiden tilbake rundt tretten år, til da hun, hennes filippinske mor og to småsøsken flyttet inn i huset på Smiskaret i Malvik.
– Pappa har alltid vært svært bilinteressert. Det første han startet med å vise meg da jeg var rundt åtte år, var hjulskift. Det var utrolig spennende for meg som kom fra et varmt land uten snø. Jeg hadde jo aldri sett vinterdekk!, utbryter Hafsten.
– Det beste er at jeg lærer noe hver dag
Hun forteller at hun og hennes far har hatt et tett bånd og delt bilinteressen gjennom hele oppveksten.
Se mange bilder: Mange snudde seg langs veiene da Arne og vennene kom kjørende
– Da jeg var 16, kjøpte han faktisk en Lamborghini Gallardo. Jeg fikk være med på bilutstillinger og treff i klubben, og ble stadig mer interessert. Vi begynte å mekke litt på bil, og han har vist meg hvordan mye fungerer, sier Hafsten.
– Det er artig å jobbe med ledninger, men jeg er mest glad i litt fysisk arbeid slik som å bytte lager, skifte klosser, og skru litt.
Går sin egen vei
Bilmekaniker var nok ikke det som lå fremst i pannebrasken til hennes mor og venner, men Hafsten valgte å gå sin egen vei.
– Vennene mine trodde jeg skulle bli kokk, så de var litt sjokkerte. Mamma har alltid ønsket at jeg skulle bli sykepleier eller noe innen helse, men det har jeg ikke vært interessert i.
Nå går hun «all in» for å bli bilmekaniker, og trives svært godt.
Det pappa har sagt til meg som virkelig har satt seg, er at du skal jobbe med det du har lyst til, uansett hva det er. Det at jeg ikke hadde noe press, gjorde at jeg valgte bilskolen, sier Hafsten.
21-åringen mener mange foreldre kan lære av hennes far.
– Kommer aldri til å gå tilbake til vanlig arbeidsdag
– Folk må ikke presse barna sine til å velge en jobb etter om de er gutt eller jente. Jeg har møtt mange som mistrives i jobben fordi de har valgt det yrket som forventes av dem. Hver dag jeg står opp, gleder jeg meg til å dra på jobb, sier Malvikjenta.