Aud Hilde Aasen
leder i Skolenes landsforbund Trøndelag og lærer ved Sveberg skole i Hommelvik
DEBATT: «Stortingsflertallet går inn for å evaluere seksårsreformen. Hurra! Opposisjonen krever mer utetid og lek i første klasse. Hurra!
Senterpartiet har fremmet et representantforslag om evaluering av seksårsreformen, som får støtte av SV, Ap og KrF. Det gjør en lærer i 1. klasse glad og begeistret. Partiene vil ha endringer på første trinn – ikke utsette skolestarten.
Kjære politikere! Her er noen innspill til det viktige arbeidet dere har foran dere. Innspillene bygger på personlige erfaringer med 1. klassinger i klasserommet over mange år.
21 år er gått siden Reform 97, der grunnskolen gikk fra å være 9-årig til å bli 10 år. Barn begynte på skolen da de var seks år, istedenfor sju. Ved overgang barnehage til skole, var grunntanken at det skulle være ett år med lek og tilpasning til skolehverdagen. Førskolelærere ble med over, med krav om å utdanne seg. Det gjorde de ved å sikre seg minst 60 studiepoeng videreutdanning innrettet på undervisning på barnetrinnet.
I løpet av alle disse årene, har skoledagen blitt mer og mer skole (les: teori), der stillesittende aktiviteter i økende grad har dominert. I tillegg, er mål tilpasset 2. trinn gradvis dratt ned i 1. trinn.
For jenter, klar for skolen, er overgangen ofte grei. For mange gutter, og elever som ikke er klare for skolen, er overgangen ofte vanskelig.
I barnehagen har 5-åringene tid til lek og tid til å kle på seg. De får hjelp om de trenger det, og ikke minst tett voksenkontakt.
På skolen er mye av dagen «låst» til undervisning. Tilgangen på friminutt er begrenset. Unger – ja, det er det de er – må bli selvstendige på kort tid. Følelsesmessig er 6-åringen som i en svingdisse, varierer utrolig i løpet av kort tid. Skolen krever resultater og at elevene skal sitte og ta imot læring.
Eleven som bruker tiden til å bekymre seg over den store skoleplassen, eller hvem en skal leke med, tar ikke mye kunnskap inn. De lærer seg å sitte i ro, men lærer lite.
Hvor mye 6-åringene har tatt til seg av kunnskap siden august i fjor, testes i disse dager ved bruk av Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver i matematikk og norsk. Hva skjer inne i kroppen til en førsteklassing som akkurat har lært seg å trekke sammen lyder til ord, når eleven blir utsatt for en prøve som har både tidspress og ingen mulighet til støtte? Samtidig lurer vi på hvorfor elever har skolevegring og hopper av før ferdig videregående!
Det er på høy tid at denne reformen evalueres. I den nye reformen, forventer jeg at lærerne får større handlefrihet til å legge opp undervisningen, som i dag er for teoritung. For å gjøre undervisningen mer praktisk og variert, er det behov for barnehagelærere med tilleggsutdanning. Denne yrkesgruppen kan 6-åringen, og ser hva ungene trenger: Være ute, bevege seg, synge og ha aktiviteter som gir elevene lyst til å lære gjennom lek.
Det er også viktig at uteskole vektlegges! Det vil gi muligheter for mer lek, og aktiviteter som fremmer læring gjennom glede og fundering.»
