Han har gått 48 kilometer i snitt hver dag i to måneder. Og mygga ble den verste fienden.
– Det føles godt. Jeg hadde nok ikke vært så motivert for å gå ut i regnet idag, sa en sliten men lykkelig hommelviking på telefon fra Kristiansand torsdag ettermiddag.
Da Bård startet den 280 mil lange ferden gjennom Norge 24. juli, var målet å avlegge strekningen på 70 dager. 58 dager og 10 timer ble endelig tid, noe som tilsvarer et gjennomsnitt på hele 4,8 mil hver dag.
– Jeg har hatt en utrolig lærerik tur. Jeg har fått brynt meg og hatt mye mestring. Målet var å komme seg fram, og det har jeg nådd, sier Bård.
Turen ble på mange måter annerledes enn han så for seg på forhånd.
Tøffe utfordringer
– Før jeg dro ble jeg spurt om hva jeg så frem til, og da sa jeg vel de fine soloppgangene og solnedgangene. Jeg var nok ikke helt forberedt på de tøffe utfordringene værmessig og med insekter. Jeg har hatt åtte helt regnfrie dager, noe som betyr at jeg har hatt veldig mye regn. Det har nok satt preg på både målsetningene mine og hva utbyttet mitt av turen ble, forteller Bård.
Han måtte finne noe annet å utfordre seg på. Det ble å teste seg selv fysisk. Myggen ble den største fienden den første uka over Finnmarksvidda.
– Det var virkelig ille, så jeg gikk fjorten timer om dagen uten å stoppe, med mat i lomma slik at jeg kunne spise mens jeg gikk. Om jeg stoppa så var det så mye mygg at det var ikke mulig, forklarer han.
Han fikk i tillegg problemer med å ta til seg mat. Enkelte dager var 200 gram salami den eneste føden han klarte å få i seg i løpet av timene til fots.
Gnagsår og verk
De ekstensielle behovene ble tydelige.
– Det helt elementære; urinstinktene som å holde seg tørr, holde seg varm nok, ha en plass å sove, få nok mat. Den sikreste måten å redusere risikoene ved dette er å komme seg fort frem, forteller Bård.
Følgere på Instagram spurte ham hvordan han lå an i forhold til planen.
– Jeg var ikke sikker, og visste ikke hvor halvveis i Norge var en gang. Jeg synes det er artig å utfordre fysikken og se hvor langt jeg klarer å gå, mer enn det enn å presse seg under en rekord.
Det ble kun én hviledag i løpet av ferden.
– Og det var fordi jeg hadde sånne gnagsår at det ikke var mulig å gå. Dette var etter Finnmarksvidda for da var jeg helt ødelagt. Tåneglene lå bare og fløt oppå verk, beskriver han.
Drømte at han brøt
Øverst på lista over det han har savnet, sto et større telt.
– Teltet var så minimalt i forhold til vekt og rom at det ble kondens inne, slik at dunsoveposen hele tida var fuktig. Da blir det vanskelig å holde varmen.
– Tenkte du på å bryte?
– Ja, men mer i drømme,.Jeg drømte at jeg ga opp og var så skuffet over meg selv. Begge gangene var det så godt å våkne og oppdaget at jeg ikke hadde brutt likevel. Det som har fascinert meg mest på turen er den lykkefølelsen du får. Du får hele tiden så mange utfordringer, og så legger du lista slik at du klarer å få mestring. Når du mestrer ting, det er da du føler deg lykkelig.
Økt bevissthet
De små gledene ble store.
– Som at du går fire mil i regn og så kommer sola frem. Gleden med å få tak over hodet og mat. Det å tenne opp i ovnen og kjenne varmen komme. Sånne ting man tar som en selvfølge.
Intense naturopplevelser ga refleksjoner på veien.
– Jeg er blitt mer bevisst betydningen av artsmangfoldet. Som blant annet da jeg gikk gjennom Nord-Norge med store områder der fjellbjørkeskogen er helt død fordi klimaendringene har gjort at bjørkespinneren spiser opp bladene på bjørka, eksemplifiserer han.
Heiaropene har vært mange blant dem som har fulgt Bård via Instagramkontoen Norgesvandreren.
– Det har varmet veldig godt, og fungert som dagbok for egen del.
Lærerikt
– Hva er det første du skal gjøre når du kommer hjem?
– Jeg har veldig mye grønnsaker og frukt i hagen, og gleder meg til å plukke gulrøtter og epler fra egen hage. Det har jeg savnet. Og jeg gleder meg veldig til å treffe igjen familien. Fraværet har gjort famlieforholdet enda tettere. Jeg har sagt hele turen at jeg aldri skal gå Norge på langs igjen, men jeg skal besøke flere av de plassene jeg har vært.
Bård ser likevel ikke bort fra at lysten på en ny tur kan komme etter en stund.
– Det har vært veldig artig å realisere en sånn drøm. Jeg har lært så utrolig mye både om meg selv, det å være ute, betydningen av andre, nær familie og gode venner, sier vandreren som nå kan ta seg en velfortjent pust i bakken.