- Forrige uke hadde vi minus 25 i Elvran, og jeg har ikke oppvarming på soverommet. Jeg frøs hele natten. I Bangkok er det sjelden kaldere enn 18 plussgrader.

18-åringen Natchanon Sukwattananukit, eller Pi som han blir kalt både i Norge og hjemme i Thailand, smiler bredt når han forteller om sine opplevelser fra vinteren i Stjørdal.

Rundt null

Ved siden av ham sitter Elias Danieli fra Italia. 17-åringen kommer fra en by på størrelse med Stjørdal, rundt seks mil fra Torino nord i Italia.

- Hos oss kan det være rundt null eller et par minusgrader om morgenen vinterstid. Etter jeg kom hit har forstått hva kulde er.

Sammen med Ignacio Calderon (16) fra Costa Rica og Giovanni Hanson (18) fra Brasil er Danieli og Pi utvekslingsstudenter i Stjørdal. Alle går på Ole Videregående skole, og de er innkvartert i private hjem for å være en del av familien.

Elsker kjøttkaker

Forskjellene mellom land som Thailand og Norge er naturlig nok store, og det gjelder å ha et åpent sinn når man skal være et vanlig familiemedlem i et annet land. Mattradisjonene er for eksempel svært annerledes.

- I Thailand spiser vi tre måltider om dagen, og vi spiser alltid med ris som tilbehør. Her blir det mye brødmat, og det er kjedelig. Vi har syltetøy, skinke eller ost på brødskiven, og så er det skinke, syltetøy og ost igjen. I Thailand har vi alltid nye måltider hver eneste dag hele uken, sier Pi.

Også Danieli synes det blir mye brød hjemme hos familien på Malmtunet, men middagene er derimot et høydepunkt.

- Jeg liker fish and chips som er laget i ovnen, og kjøttkaker med ertestuing og brun saus. Mmm...

- Og tyttebærsyltetøy, innvender Pi.

- Det har jeg aldri smakt, svarer Danieli.

- Det er så godt. Da får du sødmen og syrligheten sammen med alt det andre. Det må du be om neste gang familien serverer kjøttkaker. Jeg liker også fiskekaker kjempegodt, men det beste er likevel biff med bernaise saus.

Dårlig dame-suksess

Gutter i tenårene er naturlig nok opptatt av jenter, og mens Danieli ikke vil snakke så mye om det temaet, er Pi enklere å få i tale.

- Like før Valentinsdagen inviterte jeg en jente for å bli med ut og spise. Hun sa ja, men ombestemte seg dagen før vi skulle treffes. Det var litt kipt.

- Men spurte du ikke en gang til senere?

- I Thailand tar vi nei for et nei, så det var ikke aktuelt.

I Italia gir ikke karene opp så lett.

- Der må vi holde på lenge. I tredje klasse var jeg interessert i en jente, og jeg meddelte at jeg likte henne. Først i slutten av femteklasse fortalte hun at hun likte meg, sier Danieli med et smil.

Lavere nivå i Norge

Praten guttene i mellom går lett og ledig, og begge er skjønt enige om at året i Stjørdal har vært en opplevelse. De stortrives hos familiene og på skolen, selv om de synes det er enklere å være elev på videregående nivå i Norge enn i hjemlandet.

- Det er mye mindre stress, og nivået er lavere. I realfag holder vi nå på med stoff som vi jobbet med for tre-fire år siden. Dessuten har vi mange flere eksamener hjemme, sier de.

- Fordelen her er at de ikke gir hjemmelekser i feriene, det gjør de i Italia. Dessuten er det mye enklere å få tilgang til laboratorier her enn hjemme. I Italia viser ofte lærerne eksperimentene, mens her får elevene selv utføre dem, sier Danieli.

Annerledes skoledag

Skolehverdagen til Pi er helt annerledes enn hjemme i Thailand.

- I Bangkok studerer jeg 12 timer hver eneste dag. Først er jeg på skolen fra åtte til fire, og en halv time senere får jeg privatundervisning frem til klokken 2000 for å perfeksjonere meg, sier han.

Moren er enslig, og arbeider ofte 15 timers arbeidsdager for at Pi og broren, som er legestudent ved et universitet i Bangkok, skal få sjansen til å ta utdanning.

- Når jeg er ferdig med studiene, er planen å starte en virksomhet som gjør at jeg tjener gode penger. Jeg vil gi noe tilbake til mamma som har jobbet så hardt for oss, sier Pi.

Lærer norsk

Begge sysselsetter seg også på fritiden. Pi spiller basketball både for G17- og G19-laget til Stjørdal Dragons, mens Danieli er fotballspiller på Tangmoen, hvor lagkompisene kaller han for Del Piero uten at han med bakgrunn i egne fotballferdigheter helt skjønner hvorfor.

Samtalen rundt bordet i kantinen på Ole Vig foregår på engelsk, mest for at Pi ikke har lært nok norsk til å snakke så godt. Likevel har han ingen problemer med å lese og forstå norsk på skolen.

Danieli snakker språket nærmest flytende, og liker trøndersk dialekt mye bedre enn bokmål. Hans mor er tysk, og med litt germansk språktradisjon i bagasjen er det enklere å lære seg norsk.

- Jeg kommer trolig til å studere i Tyskland senere, men jeg ser ikke bort i fra at jeg kommer tilbake til Norge som student ett år. Uansett vil jeg helt sikkert komme tilbake på besøk, sier italieneren, som sammen med de andre utvekslingsstudentene reiser tilbake til hjemlandet i juni.

- Rent og fint

Pi vurderer også å returnere som student, og ble ekstra motivert etter et skolebesøk på Nord Universitet nylig. Begge innrømmer at Norge er spesielt.

- Naturen er vakker, det er så rent og fint å være her og folkene er kjempehyggelige, sier guttene.

- Jeg har kun sett snø i Japan og Kina tidligere, men aldri så mye som her. Det var helt fantasisk første gangen det snødde. Jeg har også så vidt sett nordlyset, sier Pi.

Å komme fra Bangkok med åtte millioner innbyggere til Elvran og Stjørdal er annerledes på mange måter. Å ta seg frem med bil er blant annet mye enklere her til lands.

- Her kan man bare sette seg i bilen og kjøre hvor man vil. I Bangkok må alt planlegges. Hvis det skjer noe i en bestemt bydel, kan man fort bruke tre timer på å tilbakelegge en kilometer. Noen ganger er det fullstendig kaos, sier han.