– Seremonien ble rett og slett perfekt, sier Christian Johnsen.

I slutten av september ble han og Kristian Svensson viet utenfor Svensson's barndomshjem i Stjørdal. Og vigsleren var selveste Mona Grudt.

Viet et dusin par

Under en humanetisk vielse i 2005 ble Mona Grudt svært imponert over hvor høytidelig seremonien var. Selv ble hun medlem i humanetisk forbund i 2004, og tenkte at det ville være givende å selv være den som viet par. Mona er en kvinne med ben i nesen og pågangsmot, så hun hev seg ut i opplæring.

–Det var flere runder med kurs i Oslo, og vi fikk veldig detaljert opplæring innen lovverket og hvordan være en god seremonileder. Jeg vil si det var en grundig opplæring, som munnet ut i enopptaksprøve.

–Og det var ikke som førerkortet, med mange forsøk før du bestod?

Mona ler, og forteller at hun bestod både førerprøven og opptaksprøven som vigsler ved første forsøk. Dermed ble hun sertifisert vigsler av fylkesmannen, og kunne sette i gang å vie par igjennom Human-Etisk Forbund. Dette var i 2016, og siden har hun viet omtrent et dusin par i Trøndelag over en periode på to år, men har vigselsrett over hele landet.

Over hele landet

–Hvis noen vil gifte seg innen Human-Etisk forbund i Bergen eller i Finnmark, kan jeg vie dem også, men hvert fylke har vigslere og da er det mest naturlig å ta de vielsene som er i fylket. Foreløpig har det altså dreid seg om Trøndelag.

Mona, som i tillegg blant annet jobber frilans som konferansier, foredragsholder og med sangoppdrag, forteller at det vanskeligste med jobben som vigsler kan være å få parene til å åpne seg om forholdet de to imellom, noe man trenger for å kunne skrive en personlig tale til paret.

–Det som er mest rørende når jeg står der foran parene og vier dem, er at jeg da kjenner historien deres, siden jeg har møtt dem både en og to ganger før vielsen. Innen da har vi samarbeidet om innholdet i seremonien og hørt sterke kjærlighetserklæringer, så det er en nydelig reise å ta del i, sier hun.

Når tårene triller

Med respekt for menneskene hun vier, tar Grudt jobben seriøst, og legger mye arbeid i å lage en verdig seremoni med en personlig tale til brudeparene.

– Hvilket bryllup har vært mest spesielt for deg å være vigsler i?

Hun beretter om den gangen hun viet et par hun kjenner.

–Da kjente jeg tårene kom. Men den mest spesielle vielsen for meg var nå nylig i et hagebryllup i Stjørdal, der paret giftet seg i morens hage i sentrum av byen. Det er ekstra hyggelig når mennesker åpner seg, og når tårene triller hos paret som sitter foran en. Det var et vakkert hagebryllup å få ta del i.

Den tøffe stjørdalingen blir aldri nervøs når hun skal føre folk inn i ekteskapet, men er vant til å snakke foran forsamlinger. Hun har mange jern i ilden, og forteller om en tilværelse der hun som frilanser sørger for å putte mest mulig jobb inn i de ukene barna er hos pappaen. Frilanslivet er den tilværelsen hun kjenner, og det å vie par i humanetisk forbund er en ingrediens hun kommer til å fortsette å tilføre hverdagen sin.

–Artig å bli viet av Mona

Lørdag 30. september var det duket for hagebryllup i Arnt Mathisens gate i Stjørdal sentrum, og Mona var klar som bare Mona kan bli. Det var Kristian Svensson fra Stjørdal og Christian Johnsen fra Bærum som skulle vies utenfor Svensson's barndomshjem.

Hvordan var det for deg å for første gang få vie et homofilt par, Mona?

–Å få vie et homofilt par var så klart en stor ære, slik som det er å få være vigsler for heterofile par. Jeg tenker ikke så mye på at de er samme kjønn, for jeg ser to flotte mennesker som er glade i hverandre og som ønsker å leve sammen. Det var også flott å få ha en vielse i Stjørdal. Jeg håper det byr seg flere anledninger.

Paret uttrykker at de ikke ville gjort noe annerledes, og at det å bli viet av Mona Grudt var veldig artig.

–Jeg har alltid egentlig sett på Mona som en koselig person. Hun var skikkelig flink og grundig. Hvis nervene kom, og vi ble stressa, fikk hun roet oss med en gang, Forteller Christian etter seremonien.

Kristian fortsetter:

–Ja, hun var veldig trivelig, og vi fikk gått gjennom forberedelsene skikkelig.

Hvordan synes dere seremonien ble?

– Den ble rett og slett perfekt. Her hjemme i Oslo har vi snakket om nettopp det; at vi ikke ville hatt noe annerledes, sier Christian.

Kristian forteller om hvor viktig det var for dem å ha bryllupet i hjembyen:

– Først og fremst handlet det om de eldre i slekten min. De er litt dårlig til bens. Det å gifte seg ved barndomshjemmet, og få ha dem til stede. Det var nok den største grunnen til at vi valgte Stjørdal, sier han.