– Jeg har skrevet siden jeg var ni år, men aldri følt meg komfortabel med å dele tekstene. Jeg har en femti prosent introvert side, sier Johnsen smilende.

Det er torsdag formiddag i Trondheim sentrum og bytrafikken glir forbi de store glassvinduene i Kongens gate.

Her driver malvikkvinnen frisørsalongen The Callós grønn frisør og leier ut rom til en håndfull andre skjønnhetsaktører.

Nå sitter hun i en sort vaskestol og forteller om forretningskonseptet, skrivekløen og kjærlighetssorgen som ga henne inspirasjon til bokprosjektet.

– Det ble unnfanget etter at jeg avsluttet et uforutsigbart forhold, men det er ingen biografi. Jeg har hentet impulser fra både mitt og andres liv. Den handler om å finne mot og styrke i en slik situasjon, forteller 41-åringen.

Tilbakemeldingene etter utgivelsen har vært positive og en barndomskamerat fra oppveksten i Hommelvik har sågar beskrevet utgivelsen som en klassiker.

Flere avslag

Det var imidlertid ingen selvfølge at boka hun nå har liggende på fanget skulle trykkes opp og selges hos alle norske bokhandlere på nett.

Hobbyforfatteren fra Hommelvik hadde fått flere avslag fra andre forlag før britiske Olympia Publishers sa ja til å gi ut diktnovellen «A broken heart - soon to be healed».

Johnsen trekker nok en gang paralleller til kjærlighetslivet når hun skal beskrive reaksjonen da forlaget ga tommelen opp i fjor sommer.

– Akkurat en sånn følelse tror jeg folk kjenner på når de er skikkelig forelsket og blir fridd til. Det var tårer og hyling. Et skikkelig sjokk, sier hun og gjenskaper øyeblikket med hele kroppen.

Ikke behov for bekreftelse

Johnsen ler selvironisk og forteller med stor innlevelse. Det er heller ingen overraskelse. Hun gikk på dramalinja på videregående og har sunget i et lokalt band siden ungdomsårene.

41-åringen er scenevant og lite selvhøytidelig. Som oftest gir hun blanke i hva andre sier og mener.

Skrivinga og formidlingstrangen har derfor vært ukjent for andre enn den innerste krets.

– Jeg har ikke behov for bekreftelse fra andre, sier hun.

For kun familie og nære venner vet at hun har store stabler med notatblokker lagret hjemme i tomannsboligen på Byåsen. Gode ideer og kreative innfall skribler hun ned så fort som mulig. Ikke rent sjelden står hun foran komfyren på kjøkkenet og skriver tekster mens hun lager mat til seg og sønnen Marcus.

– I ti år har jeg sendt inn manus i thrillersjangeren. Men bare de nærmeste har visst om det. Mange ble nok overrasket da boka kom ut, sier Johnsen og smiler.

Kjendis-mentor

På et tidspunkt var hun i ferd med å gi opp, men en oppløftende melding fra en av Norges mestselgende forfattere ga påfyll av energi og tro på egne ferdigheter.

– Jeg hadde jobbet med et manus i et halvt år og sikkert justert det 100 ganger. Likevel fikk jeg bare avslag og det gjorde meg så skuffet. Selv syntes jeg det var så bra. Litt opprørt sendte jeg en melding til Unni Lindel på Instagram og spurte hvor tålmodig en måtte forvente å være, forteller Johnsen.

Svaret fra forfatteren var både overraskende og motiverende.

– Hun oppfordret meg til å fortsette å skrive, og poengterte at forfatter er noe man er, ikke noe man blir. Det synes jeg var et så godt svar. Siden har vi hatt litt kontakt på Instagram, og da jeg fikk bokkontrakten var hun den første jeg måtte si det til, forteller 41-åringen.

Fikk en merkelig følelse

I motsetning til sin mer kjente mentor har Johnsen valgt å skrive på engelsk. Hun synes det flyter bedre enn på norsk. Som ung student i Hellas tidlig på 2000-tallet ble det naturlig å kommunisere på et internasjonalt språk.

Hun ble senere utdannet frisør og har jobbet i hårbransjen siden.

Rett før pandemiens utbrudd i 2020 fikk hun en merkelig følelse - et slags forvarsel om at noe skulle skje, og at det kunne være lurt å ha flere bein å stå på.

Johnsen tok et offshorekurs og fikk turnusjobb som renholder på Nordsjøen. 12. mars 2020 stengte Erna Solberg Norge og alle landets frisørsalonger.

Kort tid etter fikk hun sin første tur på plattform, og det var her de første linjene i boka ble skrevet. I et bøttekott skriblet hun ned det aller første diktet i novellen.

– Jeg holdt på å vaske en lugar og gikk for å hente noen mopper da ordene falt ned i hodet på meg. Jeg måtte sette meg ned å skrive dem ned før jeg fortsatte med jobben, forteller hun.

Reiser på Nordsjøen

Mens Johnsen forteller om hobbyprosjektet, kommer den ene leietakeren etter den andre inn i de romslige sentrumslokalene. Hun er på hils med dem alle og vinker vennlig idet de passerer.

Denne torsdagen har Johnsen stengt salongen og er innom for å sjekke at lokalene er på stell før hun reiser ut på en ny tur til Nordsjøen. De to neste ukene vil stort sett handle om jobb, men på kveldene har hun planer om å ligge på lugaren og skrive på et nytt prosjekt.

– Jeg har ett manus ute til vurdering nå og bruker boka som referanse. Jeg skriver fortsatt hver eneste dag og klarer ikke å stoppe.