De elleve med tilsammen 2.500 dekar dyrka jord på Bjørnstad, Leistad og Kvegjerdsområdet vil søke omregulering til næringsformål.
De har et sterkt ønske om å fortsette som gårdbrukere og produsere mat i kjerneområdet for landbruk. Men dersom politikerne tvinger gjennom et vedtak der et gårdsbruk omreguleres til travbane, vil de øvrige gårdbrukerne på Aunet, Bjørnstad, Leistad og Kvegjerdsområdet, på begge sider av E6, ha samme behandling. Nå varsler de at med et positivt vedtak for travbane vil de søke om å få omregulert sine 2.500 dekar dyrka jord.
Dramatisk for landbruket
– Dette er dramatisk for oss som driver landbruk. Blir resultatet at det kommer en travbane her betyr det at politikerne ser bort fra tidligere vedtak, alle faglige råd og anbefalinger og åpner området for næringsvirksomhet. Da vil det bli for usikkert å satse og investere for framtiden for ungdommene som ønsker å drive med produksjon av mat, sier gårdbruker Karl Erik Lium, som vil få travanlegget som nærmeste nabo.
–Det saksframlegget og planene som er innsendt fra travet til Malvik kommune omfatter eiendommen Bjørnstad Østre på til sammen 150 dekar for utbygging. Men det er kjent at travet er i ferd med å erverve ytterligere 260 dekar i det samme området. Da er det 400 dekar dyrka og dyrkbar jord som er i spill, noe som ser ut til å gå under radaren til flere av dem som skal ta beslutningene i kommunen, sier Lium, Nils Kvarving og Johan Ludvik Bjørnstad, som alle har sønner som planlegger eller er i ferd med å overta familiegårdsbrukene.
Umulig å stoppe
Gårdbrukerne frykter at når det først åpnes for annen næringsvirksomhet vil det være nærmest umulig å stoppe presset om å bygge ned mer av matjorda.
– Det vil være så godt som umulig å stoppe denne utviklingen dersom det først åpnes for travbane. Allerede drar det oppkjøpere rundt på gårdene med tilbud om oppsjonsavtaler for å sikre seg de beste arealene. Signalene oppfattes tydeligvis om at det kan åpnes for annen næring i hele området fra Aunet, Vikhammeråsen, Bjørnstad, Leistad og til Kvegjerdet, sier Bjørnstad og Kvarving.
Forventer lik behandling
Når de 11 gårdbrukerne varsler at travbane vil utløse søknader om omregulering av så godt som all matjord på Leistad, forventer de at politikerne som stemmer for travbanen også vil være positive til deres søknader om å få endret reguleringsformålet fra landbruk til annen næring.
– Vi har registrert at Høyre, Frp og Malvik i Fokus sier klart ja til travet, og begrunner det med at det er grunneierne selv som skal bestemme over egne arealer. Da forventer vi at disse partiene, og eventuelt andre som stemmer for travbane på Leistad, vil støtte alle søknader om omregulering av arealer i det samme området som det foreslåtte travanlegget, sier gårdbrukerne, som ser på hele situasjonen som ganske surrealistisk.
– Vi har den beste matjorda med et sterkt og langsiktig vern, vi har unge, flinke og engasjerte bondefamilier med et sterkt ønske om fortsatt å kunne drive matproduksjon i bygda, sier gårdbrukerne.
– De partiene som velger å stemme for en storstilt utbygging av travanlegg i stedet for matjord og landbruk som i dag, kan ikke seile under falskt flagg ved å argumentere for at travbanen bare er en begrenset utbygging. Politikerne må ta en realitetsorientering og se på hvordan dette fungerer i lignende saker i Trondheim, og ved Flesland i Bergen hvor det nylig bel omregulert 1000 dekar dyrket jord. Der var argumentasjonen at det er viktig å gi bedriftene som alt har kjøpt land forutsigbare vilkår. I disse sakene taper landbruket kampen om arealene mot andre næringsinteresser, mener gårdbrukerne.
Kan gi økte landbruksarealer
Når rådmannen anbefaler politikerne å stemme for travbane på gården Bjørnstad Østre sier han samtidig at matjorda skal flyttes og arealene erstattes med tilsvarende areal.
– Det ser ut til at flytting av jord er den store løsningen for politikerne i Malvik. Som grunneiere og gårdbrukere har vi etterlyst hvor denne matjorda skal flyttes. Vi har også etterspurt kostnadene og hvem som skal betale dette. Det er skapt et inntrykk av at Co₂ regnskapet blir bedre ved å kjøre vekk tusenvis av billass med matjord og erstatte den med stein fra nytt tunnelløp. Rådmannen unnlater å ta med i sin vurdering at det vil være mulig å kjøre steinmassene i et godkjent deponi nærmere tunnelen enn travbanen. Der vil steinmassene kunne benyttes som underlag for over 100 dekar ny matjord, sammen med den matjorda som da ikke vil bli brukt til travbane må da være en vinnersak både for landbruket og storsamfunnet, mener Lium, Kvarving og Bjørnstad.
Planlegger store investeringer
Flere av gårdbrukerne i kjerneområdet for landbruk på Leistad planlegger større utbygginger med investeringer i størrelsesorden opptil 10 millioner kroner per gård. Dersom 50-års vernet av dyrkajorda gjøres om vil det sette en stopper for disse planene.
– Tre av oss har gjennomført videregående på Skjetlein i årene etter at politikerne i 2011 vedtok at Leistad og Kvegjerdsmyra skulle være kjerneområde for landbruk. Det var utgangspunktet for at vi valgte landbruksutdannelse, og for de planene vi har som framtidige gårdbrukere i området, sier Kristian Graffer, Sindre Lium, Håkon Kvarving og Ludvik Bjørnstad, som alle ønsker å drive familiegårdene videre.
Avhengig av forutsigbarhet
– Vi er avhengige av forutsigbarhet dersom vi skal kunne ta de store investeringer som er helt nødvendig for å kunne drive med landbruk i årene framover. Her på Leistad har vi store sammenhengende produksjonsarealer med muligheter for å øke arealene. Det er produksjonsarealene som avgjør hvor mye husdyr vi kan ha på gården. Reduseres mulighetene for å øke produksjonen blir det vanskelig å forsvare investeringene som kreves for å legge til rette for framtidig landbruksdrift, sier ungdommene, som er svært skuffet og sjokkerte over rådmannens anbefaling om å åpne for annen næringsvirksomhet midt i det landbruksområdet de satser framtiden sin på.