– Jeg hadde som mål å løpe under 2 timer og 50 minutter. Jeg hadde forhåpninger om at det skulle være mulig å få en så god tid dersom beina og kroppen fungerte da starten gikk. Selv om det var et ambisiøst tidsmål jeg hadde satt meg. Det jeg er mest fornøyd med er at jeg løp halvminuttet raskere på de siste 21,1 kilometerne, enn jeg gjorde på den første halvmaraton-distansen. Det er en indikasjon på at jeg disponerte kreftene ganske bra, sa 30-åringen som for tiden studerer i Ålesund. Der trener han mest på egen hånd.
John Gunnar som trener mye sammen med Arild Moen når han er hjemme i Lånke, har fått smaken på lange løp. Lysten til å gi seg i kast med flere løp som er 42,2 kilometer eller lengre, ble ikke akkurat mindre av at det gikk så bra som det gjorde i Chicago Maraton som med sine 50.000 deltakere er et av de mest prestisjefylte i verden.
Dybvad har hatt det gigantiske arrangementet i Statene i tankene helt siden han for noen måneder siden meldte seg på i storbyen.
John Gunnar har satt seg et hårete mål. Nå venter et av verdens mest prestisjefylte løp
Disponerte kreftene
Maratontraseen i Chicago er i motsetning til den i New York forholdsvis flat og lettløpt. 42,2 kilometer er imidlertid langt uansett hvordan man snur og vender på det.
Dybvad fikk testet ut distansen da han han var i aksjon i Oslo den tredje lørdagen i september. Der løp han på 3 timer og 9 minutter i ei forholdsvis hard og kupert løype. Det gjorde Dybvad uten å gå i kjelleren. Han hadde i tankene at det bare var en knapp måned igjen til det som var sesongens store mål.
– Jeg presset hardere fra start til mål her i Chicago. Farten var høyere og jeg føler at jeg fikk tatt ut det jeg er god for. Jeg klarer ikke å se at jeg kunne ha presset ned sluttiden så mange sekunder. Forholdene var også fine ettersom det var grei løpstemperatur. Lite vind var det også, sa Dybvad etter kraftanstrengelsene i USA.
Det at han løp i Oslo og høstet erfaring, var verdifull da det røynet på som verst søndag kveld norsk tid.
Stemning
– Det er nok den fantastiske stemningen jeg kommer til å huske aller best fra Chicago Maraton. Det sto folk over alt og heiet. Folkelivet og de mange oppløftende heiaropene, gjorde det enklere å holde humøret og ikke minst farten oppe, sa John Gunnar Dybvad.
Lånke idrettslag-løperen la ikke skjul på at han var litt trangere i ganglaget enn vanlig på mandag. Men ikke mer enn at han la ut på en shoppingtur sammen med søsteren Johanne.
Hun er med på USA-turen, og sto kanskje for en like bra prestasjon som John Gunnar. Johanne som aldri hadde løpt lengre enn 18 kilometer da hun satte seg på flyet over dammen, stilte også til start. Lånke-debutanten bestemte seg på lørdag for å delta da hun fikk muligheten til å kjøpe et startnummer.
Samme dag investerte hun i nye joggesko, og mindre enn et døgn senere var hun i gang med sitt aller første helmaratonløp. Det forteller en god del både om viljen og stayerevnen Johanne med et forholdsvis spinkelt treningsgrunnlag, løp over fire mil og fikk den gjeve Chicago-medaljen.