Etter raset i Hommelvik spurte kommentator i Adressa Kato Nykvist om ansvaret kommer til å bli pulverisert. Senere skrev Bladet at det var åpnet tilsynssak mot underentreprenøren, hovedentreprenøren og byggherren. De geotekniske rådgiverne er ikke nevnt.

Etter det jeg erfarer har geoteknikere aldri blitt stilt til ansvar etter et alvorlig leirras. En av årsakene er etter min oppfatning at granskningsutvalgene er dominert av geoteknikere. Rapportene deres retter så å si alltid fokuset mot aktører som ikke har skredfaglig kompetanse, som f.eks. utførende entreprenør eller kommunen som har gitt tillatelsen. Det var derfor ikke overraskende at det ble Gjerdrum kommune som havnet i saksa etter raset på Ask, i stedet for konsulentselskapet Norges Geotekniske institutt, NGI, som ga grønt lys for utbyggingen.

Hvis man vil finne ut hvorfor det er slik, trenger man ikke gå lenger enn til artikkelen Strandsonestabilitet – hva har vi lært av å nedsette komiteer for å utrede skredårsak. Den er skrevet av geoteknikere med erfaring fra granskning, og avsluttes på denne måten:

Det understrekes avslutningsvis at vi bør unngå å jakte på syndebukker – vi trenger geoteknikere og konsulenter som tar vanskelige oppdrag.

En klarere oppfordring om å la være å  granske kollegenes rolle i forkant av rasene, det skal man lete lenge etter.

Mange spør seg hvorfor geoteknikerne ikke klarer å avverge eller forutse rasene. Svaret finner vi i NGIs høringsinnspill til Gjerdrumutvalget:

Vurdering av fare for områdestabilitet krever en sammensatt kompetanse, som i tillegg til klassisk geoteknikk inkluderer kunnskap om både geomorfologi, hydrologi, hydrogeologi, erosjonsprosesser og kvartærgeologi. Disse emnene (utenom klassisk geoteknikk) inngår i liten grad i utdanningen for geoteknikere ved NTNU i dag, med mindre slike emner velges som valgfag. NGI mener at dette er en svakhet ved utdanningssystemet, da dagens geoteknikere ikke læres opp til å se det helhetlige bildet, som er nødvendig for å kunne vurdere skredfare i kvikkleireområder (…)

Faglig sett er det fortsatt noen store usikkerheter som vi ikke har svar på, og som har stor betydning for vurdering av kvikkleireskredfare. Blant annet gjelder dette temaer som naturlig utløsning av skred og mekanismer for skredutbredelse, og metodikk for vurdering av slike forhold.

Det ledende geotekniske konsulentselskapet i Norge erkjenner altså at geoteknikerne ikke har den rette kompetansen. Da kan ikke vi forvente at de skal gjøre forsvarlige vurderinger.

Vi bør ta tak i dette snarest, og i den forbindelse foreslår jeg følgende:

1) Geologene må få en betydelig rolle

Kommunene og utbyggerne må påse at det brukes geologifaglig kompetanse før de fatter beslutning om utbygging der det er rasfare. I dag vet de for mye om disse problemene til at de bare kan vise til at slike vurderinger er geoteknikernes ansvar, og at ordet geolog ikke er nevnt i dagens plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter.

2) Det må bli slutt på at geoteknikerne dominerer utvalgene

Hvis geoteknikerne skal fortsette å dominere granskningene kommer vi hverken til å få bukt med ansvarspulveriseringen eller lære av rasene. I Sverige er det Statens Havarikommisjon som har ansvaret. Om det er den beste løsningen også i Norge kan jeg ikke si noe om, men på prinsipielt grunnlag er jeg for alle tiltak som kan løse opp båndene mellom de toneavgivende aktørene i dagens rasfarlige system.

3) Geoteknikerne må ansvarliggjøres, og helst før ulykkene skjer

Her har vi som jobber innenfor rettspleien en stor oppgave. Hvis vi ikke griper fatt i det når geoteknikerne ikke overholder reglene om sikkerhet mot skred, da vil ulykkene fortsette å komme på rekke og rad.

Rune Østgård er advokat og forfatter av boka Kvikkleire: farlige teorier.