Stjørdal kommune og Stjørdal fellesråd har etter et politisk vedtak som Stjørdal KrF fikk flertall for, gjennomført et prosjekt om åndelig omsorg i omsorgstjenestene. Statsforvalteren bidro med kr. 500.000 som var nok til å dekke hele prosjektet.

Det overordnede målet til prosjektet er beskrevet i Stjørdal kommunes strategiplan «Omsorg 2036» hvor det heter at innbyggernes åndelige behov skal ivaretas. Ut ifra dette har prosjektet to hovedmål, hvor det ene er å utvikle og implementere prosedyrer for åndelig og eksistensiell omsorg i omsorgstjenesten. Det andre er å videreutvikle samarbeidsrutiner mellom kommunen og tros- og livssynssamfunn og legge dette inn i kommunens kvalitetssystem.

Det har vært ulike grupper som har jobbet med dette og det har vært en styringsgruppe, en prosjektgruppe og en innspillsgruppe.

Det er valgt tros- og livssynssamfunn ut ifra hvem som har fast aktivitet på Stjørdal, i samråd med styringsgruppa. De som har deltatt på de to møtene er Den norske kirke, Stjørdal misjonskirke, NLM Stjørdal forsamling, Human-Etisk Forbund Stjørdal og Stjørdal Islamske kultursenter. I tillegg har de forsøkt å etablere kontakt med Eritreisk ortodoks menighet, katolsk menighet Levanger og buddhistisk trossamfunn Trondheim.

Ut ifra det vi vet er dette første gang de ulike tros- og livssynssamfunn på Stjørdal er samlet, og det er et ønske fra dem at dette må fortsette.

De har i dette prosjektet konsentrert oss om kartlegging i kommunens bosentre, hjemmesykepleie og sykehjem. Men resultatene og tiltakene skal være overførbar i resten av helse- og omsorgssektoren.

Det har vært besøk og hatt samtaler med ansatte og ledere ved bosenter, sykehjem og hjemmesykepleie. Har også hatt møte med pårørendeforening, fått innføring i etikkarbeidet ved DMS og hatt møter med ansvarlige for dokumentasjonssystemet Profil. Videre møtte vi kreftkoordinatorene i Stjørdal kommune, institusjonsprest ved Lukas hospice, Betania Malvik, og livsgledekonsulentene i Trondheim kommune. Også elever ved Ole Vig vgs har bidratt inn i prosjektet.

Kartleggingen har hatt fokus på å se på hva som gjøres i dag, hvordan det fungerer og om dette kan settes i system til å gjelde for hele omsorgsektoren. Vi har også sett på hva som mangler i forhold til åndelig og eksistensiell omsorg.

Funn – hva sier kartlegginga:

  • Når beboere flytter inn på bosenter/sykehjem er det ulik bruk av «Livshistoriekartlegging

  • Noen steder har ikke gjennomført bruker/pårørende og primærkontakt/fagkoordinator samtale

  • Dokumentasjon i PROFIL ang. åndelig/eksistensiell omsorg er mangelfull

  • Ansatte ønsker å bli tryggere i sin rolle opp mot åndelig/eksistensiell omsorg.

  • Systematisk etikk-arbeid ved DMS blant de ansatte. Det er satt av tid i rapport/vaktskifte en dag i uka til refleksjon over valgt tema eller bruk av etikk-kort og det arrangerer etikk kvelder.

  • Ønskelig med pårørendeundervisning fra pårørendeforening ved et bosenter.

  • T/l-samfunn må komme mer på banen for sine medl. som mottar hjelp fra kommunenes omsorgstjeneste.

  • Ungdom er en viktig ressurs i dette arbeidet.

  • Fagdager er ønskelig, men det må gagne bedriften. Også tros- og livssynssamfunn ønsker å bidra på fagdager.

  • God personlig samtale (GPS) – hvordan legges den til rette i hverdagen/få tid? For å gi god åndelig/eksistensiell omsorg er samtalen et viktig verktøy. Et innspill fra pårørende var å gi ansatte undervisning i åndelig og eksistensiell omsorg, slik at de blir trygge i sin rolle i forhold til samtaler med brukerne.

Prosjektgruppa har følgende tiltak rettet mot ansatte i kommunen:

  • Et av prosjektene vi i KrF håper vil bli en del av omsorgssektoren er Jeg og døden grupper. «Jeg-og-døden»-grupper har hatt samhandling med preste- og samtaletjenesten ved St.Olavs hospital.  Dette kurset har gitt opplæring til kreftkoordinatorene i Stjørdal kommune, sykepleier og diakon, som nå bli kursholdere i Stjørdal kommune etter endt kurs. Kreftkoordinatorer fra hele Værnesregionen har deltatt på kurset, og de kan videreføre dette til sine kommuner.

  • «Jeg og døden» - gruppene er lagt opp som refleksjon over temaer som omhandler døden, til bevisstgjøring og bearbeiding av egne erfaringer med døden. Disse gruppene er ment å gi ansatte styrke og utholdenhet i møte med sorg og død over tid, slik at de klarer å stå i dette gjennom bevisstgjøring av sitt eget forhold til døden. Gruppene er ikke undervisning, men refleksjon gjennom samtaler over egne erfaringer. Enkelte av tjenestestedene opplever mange dødsfall gjennom et år, og dette er et av tiltakene for å styrke ansatte i jobben man står i.

  • Kreftkoordinatorene i Stjørdal kommune, diakon i Stjørdal samt sykepleier er i dialog om oppstart av Jeg og døden grupper i Stjørdal kommune. Dette tror vi i KrF er utrolig viktig å få starte på permanent basis, for møte med døden er krevende.

  • En annen ting som har kommet ut av dette prosjektet er kontaktliste fra T/L som er utarbeidet og sendt omsorgstjenesten, og denne listen må oppdateres årlig. I tillegg har T/L laget en brosjyre med kort presentasjon av Human-etisk forbund, Stjørdal islamske kultursenter, Stjørdal misjonskirke, Den norske kirke, NLM forsamling og Den katolske kirke (Levanger). I denne folderen er det også noen utvalgte bønner, hellige tekster, salmer og dikt og disse brosjyre er deles ut til tjenestestedene. Dette er ment som et verktøy for de ansatte som tas i bruk i samhandling med bruker. Det ligger også en digital versjon i Profil.

  • Det som dette prosjektet har erfart, er at når kommune og tros og livssynssamfunn står sammen, er det en stor styrke.

  • Debrifing av ansatte har vært gjennomført ved at prest har kommet til Lånke Bosenter ca. en gang i måneden. Her har det vært personalets tid til å snakke sammen om hva de står i av utfordringer, her og nå samtaler som har blitt ledet av presten. Tema som er tatt opp er blant annet demens, døden, utfordringer i jobben og hva man liker med jobben. Dette er et tiltak som anbefales på alle tjenestestedene som ikke har et tilsvarende tilbud for ansatte, og at det ledes av en med veilederkompetanse. Det er også mulig for tjenestestedene å organisere dette selv ved å utvide tiden i vaktskifte til faste tidspunkt, og legge ansvaret til en med veilederkompetanse.

1. Personalundervisning med refleksjon ledet av institusjonsprest Bonesrønning er forsøkt på Lånke bosenter. Refleksjonsgrupper har fortsatt i etterkant med noen samlinger. Halsen sykeheim har også hatt undervisning med Bonesrønning/Aas. Dette har vært til inspirasjon for personalet. Refleksjonsgrupper er et godt tiltak for å gi ansatte mulighet til å snakke sammen om utvalgte tema, men dette ser vi er krevende å holde i gang over tid.

Vi vil likevel anbefale å starte refleksjonsgrupper/-samtaler på de ulike tjenestestedene som ikke har dette tilbudet til sine ansatte allerede, og da kan metoden som DMS jobber etter anbefales. Ansvaret for oppstart må legges til leder eller en etikkansvarlig på tjenestestedet. Her er det flere muligheter; bl.a. etikk-kort, samtaler alene eller i grupper og/eller fag-samlinger.

2. Fagdag der åndelig/eksistensiell omsorg settes på dagsorden er ikke gjennomført i prosjektperioden, men anbefales i samhandling mellom Stjørdal kommune og t/l-samfunn i Stjørdal. Kontaktperson kommunen – sektorledere/enhetsledere- kontaktperson t/l – diakon, Stjørdal kirkelige fellesråd.

Prosjektet har også kommet med flere gode forslag som man ser at kan jobbes videre med i samarbeidet mellom Stjørdal kommune og tros- og livssynsorganisasjonene.

Vedtaket fikk flertall i sist kommunestyremøte sist torsdag:

Stjørdal kommune legger til rette for samhandling gjennom skriftlige avtale med kommunens tros- og livssyns-samfunn. Kommunedirektøren tar initiativ til å få denne avtalen på plass i samarbeid med Stjørdal Kirkelig Fellesråd.

Dette er både Stjørdal kommune og t/l samfunn positivet til og da er det stor mulighet for at dette blir en suksess.

Annette Jensen

Krf Stjørdal