Ja, nå er valget over for denne gang. Statsrådspostene er fordelt, komiteene er besatt og stortingshybler har byttet brukere.
Mange vil nok trekke en lettelsens sukk for at nettopp valget er over.
«Er jeg blitt glemsk – eller tok ordfører Hoseth fullstendig feil på debattmøtet i Hommelvik?»
Når man leste ulike innlegg og hørte på debatter, kunne man få inntrykket av at det rett og slett var kampen mellom det onde og det gode. Det var ikke måte på svartmaling. Ja, til og med når Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum skulle legge fram Hurdalsplattformen, ble det vektlagt hvor ille det har vært de siste åtte årene.
Man fikk dessverre inntrykket av at vi som tilhører den blå siden av politikken, vi er både kalde og til dels nesten onde mennesker. Ja, det er ikke måte på hvor ille noen vil ha oss til å være. Selv vil jeg anse meg selv som en folkevalgt, godt plassert på den blå siden. Jeg må innrømme, jeg ikke kjenner meg igjen. Jeg kan bare håpe, og tro at folk ikke opplever meg som hverken kald eller ond.
«Vanlige folk» er et uttrykk Arbeiderpartiet kom opp med, og både brukte og bruker aktivt. Nå skal de andre partiene fritt få benytte sin egen retorikk, uten at jeg skal henge meg for mye oppi det, men hvis Arbeiderpartiet sin politikk er for vanlig folk; hvem er da alle vi andre? Mer en en gang har leg lurt på om Ap har angret akkurat det valget på retorikk. Men dem om det…
Det kan oppleves altså som om mange har hatt det veldig så ille i Norge de siste åtte årene. Er det jeg som er enormt heldig, og har det bra? Personlig syntes jeg det er trygt og godt å bo her Norge. Selvfølgelig er det ting som kan bli bedre. Slik vil det jo alltids være. Det er vel ingen som tror vi kan en dag lene oss tilbake å si at nå er alt optimalt - nå trenger vi ikke flere nye ideer og enda bedre løsninger.
Kanskje er det at vi har det for bra. Kan det være en tanke…
Reagerer på ekstrem vold i TV-serie som spres som en farsott blant barn
Ja, dette ble vist et lite sukk også fra meg. Jeg vil fortsette å følge mitt såkalte blåe hjerte, og stemme på Høyre. Ikke fordi jeg ønsker å være hverken slem eller ond. Men fordi det er partiet som står meg nærmest. Er nok ikke 100 prosent enig i alt, det tror jeg heller ikke man skal være.