Jeg er mor til en multifunksjonshemmet sønn som bor i et privat bofellesskap og har behov for bistand og hjelp 24/7.

I Bladet, 6/12-23, skrev Anne Krogstad Haukås et innlegg hvor hun ba om at denne gruppen måtte bli spart, slik at de kan få leve et verdig liv.

Allerede én måned før budsjettet ble fremlagt, var sparetiltakene i gang. Siden 1/12-23 har det ikke vært anledning til å leie inn vikarer ved sykdom. Dette har etter hvert fått store konsekvenser.

Det er vinter, noe som betyr influensatid og mye covidsmitte. Samtidig som at slitasjen blant ansatte øker for hver uke. Dette betyr at det ikke er nok personale til å ta en tur i «gata», på kino, eller andre aktiviteter som vi andre ser på som en selvfølge. Klubben på onsdager har vært et viktig treffsted. Nå har den uteblitt på grunn av sykdom blant ansatte. Dette fører til nedstemthet og og mistrivsel.

Min sønn sitter i rullestol, uten mulighet til å forflytte seg uten hjelp. Da blir fritiden TV eller en luftetur på terrassen.

De ansatte står virkelig på og gjør alt de kan og mer enn det, men slitasjen er stor, og det skremmer meg!

Stjørdal kommune får tildelt et rammetilskudd for å gi mennesker med store funksjonsnedsettelser et godt tilbud. Vi kjenner til at det ikke er øremerkede midler, men det er tross alt midler som kommunen får på grunn av deres hjelpebehov (iplos).

Noen relevante spørsmål til slutt:

  • Hvorfor skal helse/omsorg og skole alltid være de som må lide mest under kommunens uforsvarlige pengebruk?

  • (Bygging på usikre prosjektmidler og 70 stillinger uten budsjett og delvis uten politisk behandling). Er det ikke mulig å se på administrasjon og andre etater enn helse og skole? Der er det da virkelig ikke overbemannet fra før.

  • Ved langtidssykdom, altså etter 16 dagers fravær, når NAV refunderer lønna, hva da? Hvorfor er det fortsatt slik at det ikke leies inn vikarer?

  • Ved hvert kommunevalg og stortingsvalg er det alltid skole og helse som er de store valgkampsakene , men hva skjer når pengene skal fordeles?

  • Er det et slikt liv DERE ønsker å leve?

  • Er det ikke arrogant å frarøve mennesker med funksjonsnedsettelse et verdig liv?

  • Tenker dere over hva disse sparetiltakene gjør med de ansatte og rekrutteringen til helsefagyrkene? Det er da tøft nok fra før å få fagfolk inn i Bo- og veiledningstjenesten.

Kommunedirektøren ber om mer frivillighet fra pårørende? Ja vel, min sønn flyttet fra foreldrehjemmet da han nærmet seg 30 år. Jeg skal love deg at vi har gjort mye og fortsatt deltar i vår sønns liv.

Dere vet godt hvem vi er og hva jeg snakker om nå. Behovet hans, og mange med ham, er ikke ukjent for dere.

Jeg ber om at svar på mine spørsmål blir gjort i Bladet.

Jorid Skamfer Nesgård