I et innlegg i Bladet etterlyser Inger Synnøve Minde svar på en del viktige spørsmål om økonomien i Stjørdal kommune. Det er store spørsmål Minde stiller som lett kunne fylt en omfattende rapport. Men jeg skal i stedet med begrenset plass til rådighet forsøke å gi noen kortere svar.

Minde skriver om 1960-årene da Stjørdal blant annet hadde egen fødestue samt husmorvikarer som bidro når husmødre ble syke. Hvordan hadde kommunen råd til slike ting den gangen, spør innleggsforfatteren.

Flere tjenester

Samfunnet har endret seg mye siden 1960-tallet, og det har også behovene. For eksempel har etterspørselen etter barnehager økt i takt med kvinners økte yrkesaktivitet. I 1963 gikk bare 2 % av barna i barnehage, mens i dag har over 90 prosent av norske barn barnehageplass. Poenget mitt er at kommunene gir langt flere og mer omfattende tjenester i dag enn tidligere. Noen tjenester har falt bort, men langt flere har kommet til og det er langt flere enn før som er rettighetsbasert.

Jeg synes Minde har et godt poeng når hun peker på at også inntektssiden må sees på. Og jeg kan forsikre om at det jobbes aktivt med inntektssiden både fra politisk og administrativt hold. Stjørdal er blant annet med i «Kommuneopprøret» som jobber for en ny inntektsfordeling mellom kommunene. Slik fordelingen er i dag, taper Stjørdal kommune 50-60 millioner årlig sammenlignet med gjennomsnittet, men vi er allikevel pålagt å levere de samme tjenestene som kommuner som får langt mer i overføringer.

Spørsmål rundt økonomien

Jeg ber om forståelse for at vi ikke har ressurser til å gjøre inngående økonomiske analyser slik noen av spørsmålene i nevnte innlegg krever. Men budsjett og regnskap ligger åpent tilgjengelig på kommunens hjemmeside for alle som ønsker å se, og her er noen kommentarer til spørsmålene Minde har i punktlisten sin:

  • Tallene som etterspørres fra 2023 har vi ikke fordi årsregnskapet ikke er ferdigstilt enda. Men pga. økte krav til oss på mange fronter, alt fra store økninger i renteutgifter til økte kostnader innenfor velferdsområdet generelt, går vi med et betydelig underskudd som må dekkes av disposisjonsfondet. Dette kan ikke fortsatte for «sparebøssa» er snart tom, og vi kan ikke bruke mere penger enn vi har.

  • Vi fører ikke budsjett pr elev, og hva en elevplass koster på de ulike skolene slik Minde etterspør er et komplisert spørsmål. Driftskostnadene for de ulike skolene finnes i regnskapene, men å ukritisk dele driftskostnadene på antall elever blir en sterk forenkling og det er jeg redd også kan virke stigmatiserende. Dersom for eksempel en liten skole har et par elever med behov for mye ekstra ressurser, vil det få store utslag for denne skolen når utgifter deles på antall elever. Disse elevene vil jo ha behov og krav på ekstra ressurser uavhengig av hvilken skole de går på. Vi må søke å gi like og rettferdige tjenester uansett hvilken skole eleven går på.

  • Minde etterspør videre hva besparelsene vil være ved å legge ned de minste skolene. I forbindelse med listen med mulige kutt-tiltak som ble fremlagt før jul, ble det gjort noen overordnede beregninger på besparelser ved å legge ned Forradalen (1.4 millioner årlig) og Elvran skole (2.1 millioner årlig). Men dette er ikke eksakte tall fordi det vil kreve mer tid å få kartlagt enn vi hadde til rådighet da tiltakslisten skulle utarbeides.

Politikerne har vedtatt at det skal utarbeides en skoleplan for Stjørdal. Det er et arbeid vi ser frem til å ta fatt på. Der er det innholdet i skolen som er det sentrale, og så må vi i forlengelsen av det også gå dypere inn i økonomien, se på hvilke bygg vi i fremtiden trenger for å nå ambisjonene etc. Beregninger viser at elevtallet synker med rundt 1/3 de nærmeste årene, og det må vi også ha med oss i planleggingen av fremtidens skole.

På spørsmål om bruk av konsulenttjenester, så er Stjørdal kommune svært restriktive her. Men vi bruker eksterne ressurser noen ganger for å løse oppgaver som krever en kompetanse vi ikke har innomhus, for eksempel komplisert juss og annen kompetanse innen noen barnevernssaker og større byggeprosjekt. Men i utgangspunktet forsøker vi å løse mest mulig selv, og bruker for eksempel ikke konsulenter og rådgiver innenfor omorganiseringer og HR. Prosjektet “Vi 20230”, som var en betydelig omorganisering hvor vi gikk ned fra 98 til 70 ledere og ellers gjorde en del omplasseringer, gjennomførte vi uten å bruke en krone på eksterne konsulenter.

Politikere i Stjørdal er svært nøkterne når det gjelder reiser etc. Men det er en viktig del av de folkevalgtes jobb å reise ut og møte folk, utveksle erfaringer og ikke minst engasjere seg på ulike arenaer for å tale kommunens sak til beste for alle stjørdalinger.

Stjørdal kommune driver allerede effektivt selv om det alltid er rom for forbedring, De to siste årene har kommunebarometret kåret Stjørdal til en av landets ti mest effektivt drevne kommunene sett opp mot hvilke tjenester vi har levert. Det betyr at når prisene stiger, renta øker og lovpålagte, vedtaksbaserte tiltak påfører oss betydelige kostnader vi vanskelig kan kontrollere, må vi kutte i noen av de tjenestene vi tilbyr. Hardt pressede kolleger av meg kan ikke påta seg enda flere oppgaver. Ja, vi kan på noen områder alltid jobbe smartere. Men oppgaver og produksjon må tas ned i takt med at ressursene må tas ned. Det betyr at befolkningen, ikke bare på Stjørdal, men også ellers i landet, må gjøre mere selv på noen områder.

Jeg er svært stolt av den innsatsen ansatte i Stjørdal kommune gjør til beste for folk hver eneste dag. Og jeg er glad for ditt engasjement, Inger Synnøve Minde - tusen takk for interessante spørsmål som gir meg anledning til å svare i det offentlige rom.

Tor Jakob Reitan,

kommunedirektør