I et debattinnlegg i Bladet 18. november kritiserer Jostein Vollen Listou den nåværende byutviklingen i Stjørdal sentrum. Innlegget tar opp en vesentlig problemstilling knyttet til den urbane utviklingen, hvor det etterlyses en mer hensiktsmessig tilnærming til byplanlegging og arkitektur. Listou adresserer en betimelig bekymring knyttet til den observerte homogeniseringen av bygningsstrukturen i Stjørdal sentrum og den potensielle implikasjonen dette har på byrommets opplevelse. Det er gledelig å se at det er en bevissthet rundt utviklingen av bygninger og byrom i Stjørdal, og innlegget tar opp viktige poeng som fortjener grundig refleksjon. Som arkitekt deler jeg din bekymring for den urbane utviklingens kvalitet i byen. Samtidig ønsker jeg å nyansere diskusjonen ved å se på flere sider av problematikken.

Et av de fundamentale problemene som påpekes i innlegget, er den manglende tilpasningen av bygningenes funksjonalitet til brukernes behov. Å integrere arkitektoniske løsninger som fremmer interaksjon og inkludering er avgjørende. Den danske arkitekten og byutvikleren Jan Gehl har utforsket hvordan det byggede miljøet påvirker menneskers atferd og trivsel. Han argumenterer for en byplanlegging som fokuserer på menneskers behov, med vekt på tilgjengelighet, komfort og inkludering. I tråd med Gehls tilnærming bør Stjørdal sentrum vurderes ut fra et menneskesentrert perspektiv. København er et godt eksempel som viser hvordan Gehls prinsipper har blitt implementert med suksess. Gjennom å prioritere fotgjengere, syklister og fellesområder har København transformert byrommene, skapt trivelige møteplasser og redusert biltrafikkens dominans. Dette eksempelet illustrerer hvordan byutvikling kan forbedre både funksjonalitet og den opplevde kvaliteten av byrommet i Stjørdal.

Livet mellom bygningene er avgjørende for å skape et levende og trivelig bymiljø. Spørsmålet om hvordan byrommet oppleves av innbyggerne er av stor betydning, og her er det viktig å inkludere ulike aldersgrupper og livsfaser. Den subjektive opplevelsen av rom og sted bør være et sentralt aspekt i utviklingen av kommunens byplan. Byens «hager» må ikke bare være eksklusive områder for et knippe av byens innbyggere, men bør utformes som fellesområder som oppfordrer til samhandling og trivsel. Slike steder oppstår gjerne i de tilfeller der bygningers innbyrdes forhold vektlegges like mye som det enkelte byggeprosjekt. Dette kan oppnås gjennom samarbeid mellom kommunen, utbyggere og lokalsamfunnet. Politikerne har en sentral rolle i å sette klare retningslinjer og krav til utbyggingsprosjekter for å sikre at de bidrar til et inkluderende og levende bymiljø.

Videre er det nødvendig å diskutere boligmarkedets rolle i å forme det urbane miljøet. Bygg som appellerer til en eldre befolkning med høy kjøpekraft, som beskrevet i Listous innlegg, kan føre til demografisk skjevhet. Viktigheten av mangfoldige beboergrupper for å skape dynamiske og robuste bymiljøer bør vektlegges, da dette skaper en sosial bærekraft i byutviklingen. Derfor er det nødvendig å se på hvordan utviklingen av boligmarkedet kan balanseres for å inkludere forskjellige demografiske grupper. For å avhjelpe den potensielle «oldis-ghetto»-utfordringen som påpekes i innlegget til Listou, bør politiske organer engasjere seg proaktivt. Det kan inkludere å implementere retningslinjer i byplanen som krever mangfold i boligtyper og størrelser, samt å pålegge utbyggere å bidra til fellesrom og byinfrastruktur. Det er også viktig å se på hvordan man kan oppmuntre til et mangfoldig og livlig byliv, også på kveldstid. Dette kan inkludere tiltak som kulturelle arrangementer, møteplasser for ulike aldersgrupper, og annen urbane tiltak som fremmer inkludering. Vi må ta vare på de eldre generasjonene, samtidig som vi legger til rette for at yngre generasjoner ønsker å bosette seg her.

Hvis målet er å få flere unge til sentrum, må man også se på hvem som bidrar til byens utforming. En ny generasjon med ideer kan føre til en ny generasjon med mennesker som vil bosette seg i Stjørdal. Levanger kommune deltok i 2021 i en av verdens største arkitektkonkurranser kalt Europan. Denne konkurransen avholdes hvert andre år, og gir unge arkitekter rundt om i Europa muligheten til å bidra med nye ideer og løsninger på lokale, urbane spørsmål. Jeg tror Stjørdal kunne hatt godt av å få nye innspill og ideer opp mot den videre byutviklingen i sentrum. En slik arkitektkonkurranse kunne vært en ypperlig anledning for nettopp dette. Jeg vil gjerne utfordre Stjørdal Kommune om å undersøke denne muligheten. Neste søknadsfrist er i April 2024.

Byutvikling er uten tvil en kompleks og multifasettert prosess som involverer et bredt mangfold av aktører, og de fleste spørsmål har ikke et enkelt ja/nei svar. Jeg mener at diskusjonen rundt utviklingen av Stjørdal sentrum må være helhetlig og inkludere ulike perspektiver. Ved å samarbeide tett mellom både unge og erfarne arkitekter, utbyggere, kommunen og lokalsamfunnet, kan man skape et balansert og trivelig bymiljø som imøtekommer behovene til alle innbyggere, uavhengig av alder og livssituasjon.

Håkon Fånes

Arkitekt MNAL